Lang dags ferd for Wide Blue Yonder
I dag har skandaleomsuste «Wide Blue Yonder» verdenspremiere under Filmfestivalen. Haugesunds- og Sveio-opptakene er endelig klare for hjemlige øyne.
Trine Styve Varlo, Haugesunds Avis: Puls, torsdag 19. august 2010
2006
15. august meldte Haugesunds Avis at Hege Schøyen og Dennis Storhøi skulle ha de ledende rollene i den norsk-britiske filmen «Wide Blue Yonder», og at Robert B. Young skulle ha regien.
21. august 2006 ble pressen vist en av location-mulighetene smuglerhulen til filmens Arne i Ola Sandvolds hus på Risøy. Filmen skulle handle om sjø- ulken Wally som fikk begravelsesproblemer under strenge bestyrer Reimarks (Hege Schøyens) regime.
2007
3. april kom nyheten om at Lauren Bacall hadde sagt ja til å spille en større rolle i filmen.
5. mai var det James Fox som hadde takket ja til rollen som George, en av de andre beboerne på frøken Reimarks hvilehjem.
21. juni ble Styrk Fjærtoft gamle lensmannsgård i Førde i Sveio omdøpt til Førde herregård, og gjort klar for opptak. Filmfotograf Svein Krøvel var på plass og nordmenn, svensker, engelskmenn, polakker og litauere hadde engelsk som felles arbeidsspråk.
23. juni ble det klart at Holly-wood-stjerne Brian Cox skulle spille hovedrollen som Wally.
10. juli snakket avisen med statisten Eva Øritsland som var en av 250 statister på settet. Det var også dagen noen spesielle hårruller måtte framskaffes til stjernen Lauren Bacall.
8. august dukket de første meldingene om at produksjonen hadde pengeproblemer opp. Den engelske produsenten hevdet at alle regninger så langt var betalt. Men de innrømmet at det manglet 2 millioner kroner til etter- produksjonen.
Utålmodige kreditorer ga lyd fra seg.
På dette tidspunktet hadde «Wide Blue Yonder» et budsjett på 48 millioner kroner.
31. august meldte Haugesunds Avis at eksponert film og rålyd til filmen var båndlagt av kreditorer. Verken filmcrewet, skuespillerne eller leverandører til settet hadde fått lønn, honorar eller betaling som avtalt.
Splittelsen var synbar og hørerbar. Hovedtillitsvalgt Runar J. Wiik var ikke fornøyd.
8. september var kravet fra kreditorene at produsentene skulle skaffe 20 millioner utestående kroner.
Christian Berrums enmanns-firma hadde 800.000 kroner utestående og han var fortvilet. Sverre Pedersen i Norsk film-forbund gikk inn med all sin tyngde på vegne av sine medlemmer.
14. september sto tittelen «D-dag for Wide Blue Yonder». Bjørg Veland i Euromax ville ha med seg regissør Robert Young og få et nytt styre på plass i Euromax.
15. september Euromax’ nye styreleder Bjarne Hareide satser på å gjøre kreditorer til investorer. Gapet som måtte fylles før fullfinansiering var da på rundt 30 millioner kroner.
2008
16. april haster Euromax’ styreleder Bjarne Hareide inn i skifteretten med bærbar PC under armen. Han skal forsøke å berge Euromax fra konkurs.
Kemneren i Karmøy står bak konkurs-begjæringen, men gir henstand. Der og da i retten.
1. august Kommer « Wide Blue Yonder» til Filmfestivalen eller kommer den ikke?
Bjarne Hareie tror i alle fall 99,999 prosent sikkert at finansieringen er i boks. Men lyden er ikke klar for den har vært båndlagt.
20. desember melder avisen at investorer venter på å gå inn med penger i filmen. Mot en garanti om at den blir ferdig og kan selges for kino og privatmarkedet. Filmtillitsmannen krever at produsent John Cairns må ut av produksjonen.
2009
27. mars Produsent John Cairns har lagt 5 millioner kroner på bordet til ferdigstilling av «Wide Blue Yonder».
Styreleder Hareide i Euromax er glad. Og tror på verdens- premierer under Filmfestivalen i august.
30. juli «Wide Blue Yonder» blir ikke klar til filmfestivalen, men noen får invitasjon til lukket visning. Filmen er nå reklippet av Anders Refn.
3. november WBY-kreditorene er fortsatt er avventende. Mange lokale har fortsatt ikke fått penger, men er glade for å få noe penger utbetalt.
2010
26. januar «Wide Blue Yonder» skal få premiere 5. mars, melder Haugesunds Avis.
8. februar «Wide Blue Yonder»-premiere utsatt til Filmfesti- valen. Og der er vi nesten nå.... Med Brian Cox og de norske stjernene på plass for å lose Wally trygt i havn – eller?
Sunday, August 22, 2010
"Varm og løfterik"
Varm og løfterik
Det trenger ikke bli en dårlig film selv om den tok tre år å få ut på kino.
side2.no, 22.08.10
Wide Blue Yonder – Norge/Storbritannia 2010. Regi: Robert Young. Med Brian Cox, Hege Schøyen, James Fox, Lauren Bacall, Kåre Conradi, Ingrid Bolsø Berdal
Økonomisk rot og en påfølgende stor innsats for å finne penger gjorde at den store norsk-britiske coproduksjonen stanset helt opp i tre år.
Det har derfor vært spekulert i om filmen rett og slett ville bli et stort mageplask. Det er imidlertid ikke en sammenheng mellom produsentkaos og regissør, manus og skuespillere. Og ”Wide Blue Yonder” er blitt en varm og tidvis løfterik film, som dessverre kunne trengt enda et ekstra løft.
Filmen handler om Wally (Brian Cox), en gammel sjøulk som nå bor på privat hvilehjem. På ”fritiden” og den har han mye av hjelper han Haugesunds lokale smuglerkonge Arne (Sverre Anker Ousdal) å få i land smuglersprit.
Men problemer møter han først når bestyreren (Hege Schøyen) nekter å etterkomme Wallys ønske om å begrave hans gode venn Skip på havet.
Sammen med smuglerkonges niese Nina (Ingrid Bolsø Berdal), sin kjæreste på hjemmet, Lauren Bacall, og den nyankomne, korrekte generalen George (James Fox) pønsker han derfor ut en plan for å få dette til. Men de trenger Ben (Kåre Conradi), og problemet er at han er bror av havnepolitivakten.
Historien i ”Wide Blue Yonder” bygger på et irsk teaterstykke, men er flyttet til Haugesund. At alle snakker engelsk, nordmenn som briter, fungerer egentlig greit nok. Det er stedsangivelsen som noen ganger blir litt pussig for den virker ikke å ha noen hensikt. Dette er en engelsk-skotsk komedie som like gjerne kunne vært laget i hjemlandet.
Filmens svakeste side er imidlertid at den forsøker å fortelle for mye på en gang.
Etter å ha sett ”Wide Blue Yonder” så sitter jeg igjen med følelsen av at jeg gjerne skulle sett mindre av noe og mer av noe annet. Smuglerhistorien på begynnelsen er egentlig helt unødvendig. Hvorfor bestemmer den elegante generalen George seg for å bo på et norsk hvilehjem?
Og Kåre Conradis figur. Er han politimann? Han opptrer med Havnevesenet i åpningsscenen, men ser ikke å ha nevneverdig med lov og orden å gjøre.
Brian Cox som sjøulken Wally er filmens sentrum, og hvilket kraftsentrum han er i all sin kroppslige frodighet! Dette er en rollefigur langt unna ”Troy” eller Jason Bournes sjef Abbot. Han får godt følge av hollywoodlegenden Lauren Bacall og James Fox som kan skape humor ved "less is more".
Hege Schøyen gjør en gjennomført rolle som den kyniske og maktglade bestyrer, men mest varme skaper Kåre Conradi og Ingrid Bolsø Berdals rollefigurer. De skaper en lun stund i en ellers dempet farsekomedie.
”Wide Blue Yonder” er en liten og varm historie. Den vil garantert fornøye mange. Men den kunne trengt et løft og en ytterligere innstramming. Perifere rollefigurer burde vært kuttet ut, sidehistorier droppet til fordel for mer utbrodering av de sentrale karakterer. På det viset ville vi følt enda mer for Wallys korstog enn vi makter å opparbeide her.
Verdenspremiere i Haugesund torsdag 19. august. Ordinær premiere i resten av landet 1. oktober.
Det trenger ikke bli en dårlig film selv om den tok tre år å få ut på kino.
side2.no, 22.08.10
Wide Blue Yonder – Norge/Storbritannia 2010. Regi: Robert Young. Med Brian Cox, Hege Schøyen, James Fox, Lauren Bacall, Kåre Conradi, Ingrid Bolsø BerdalØkonomisk rot og en påfølgende stor innsats for å finne penger gjorde at den store norsk-britiske coproduksjonen stanset helt opp i tre år.
Det har derfor vært spekulert i om filmen rett og slett ville bli et stort mageplask. Det er imidlertid ikke en sammenheng mellom produsentkaos og regissør, manus og skuespillere. Og ”Wide Blue Yonder” er blitt en varm og tidvis løfterik film, som dessverre kunne trengt enda et ekstra løft.
Filmen handler om Wally (Brian Cox), en gammel sjøulk som nå bor på privat hvilehjem. På ”fritiden” og den har han mye av hjelper han Haugesunds lokale smuglerkonge Arne (Sverre Anker Ousdal) å få i land smuglersprit.
Men problemer møter han først når bestyreren (Hege Schøyen) nekter å etterkomme Wallys ønske om å begrave hans gode venn Skip på havet.
Sammen med smuglerkonges niese Nina (Ingrid Bolsø Berdal), sin kjæreste på hjemmet, Lauren Bacall, og den nyankomne, korrekte generalen George (James Fox) pønsker han derfor ut en plan for å få dette til. Men de trenger Ben (Kåre Conradi), og problemet er at han er bror av havnepolitivakten.
Historien i ”Wide Blue Yonder” bygger på et irsk teaterstykke, men er flyttet til Haugesund. At alle snakker engelsk, nordmenn som briter, fungerer egentlig greit nok. Det er stedsangivelsen som noen ganger blir litt pussig for den virker ikke å ha noen hensikt. Dette er en engelsk-skotsk komedie som like gjerne kunne vært laget i hjemlandet.
Filmens svakeste side er imidlertid at den forsøker å fortelle for mye på en gang.
Etter å ha sett ”Wide Blue Yonder” så sitter jeg igjen med følelsen av at jeg gjerne skulle sett mindre av noe og mer av noe annet. Smuglerhistorien på begynnelsen er egentlig helt unødvendig. Hvorfor bestemmer den elegante generalen George seg for å bo på et norsk hvilehjem?
Og Kåre Conradis figur. Er han politimann? Han opptrer med Havnevesenet i åpningsscenen, men ser ikke å ha nevneverdig med lov og orden å gjøre.
Brian Cox som sjøulken Wally er filmens sentrum, og hvilket kraftsentrum han er i all sin kroppslige frodighet! Dette er en rollefigur langt unna ”Troy” eller Jason Bournes sjef Abbot. Han får godt følge av hollywoodlegenden Lauren Bacall og James Fox som kan skape humor ved "less is more".
Hege Schøyen gjør en gjennomført rolle som den kyniske og maktglade bestyrer, men mest varme skaper Kåre Conradi og Ingrid Bolsø Berdals rollefigurer. De skaper en lun stund i en ellers dempet farsekomedie.
”Wide Blue Yonder” er en liten og varm historie. Den vil garantert fornøye mange. Men den kunne trengt et løft og en ytterligere innstramming. Perifere rollefigurer burde vært kuttet ut, sidehistorier droppet til fordel for mer utbrodering av de sentrale karakterer. På det viset ville vi følt enda mer for Wallys korstog enn vi makter å opparbeide her.
Verdenspremiere i Haugesund torsdag 19. august. Ordinær premiere i resten av landet 1. oktober.
Friday, August 20, 2010
Wednesday, August 11, 2010
"The Flight of the Eagle"
We include this snippet from Peter Cowie's "Salute to Max von Sydow at eighty" as an interesting glimpse behind the scenes during the filming of Jan Troell's magnificent and now undeservedly-obscure 1982 film "The Flight of the Eagle".
Max von Sydow as Andrée, Sverre Anker Ousdal (obscured) as Frænkel, and Göran Stangertz as Strindberg begin their ill-fated ascent.
"We [von Sydow and Cowie] really only became friends in the early 1980s, when Max played the Emperor Ming in Mike Hodges’s version of Flash Gordon and was stationed at Shepperton Studios for a stint. I went down to interview him for my book on Bergman, and then one year later, I was invited to visit the shoot of Jan Troell’s The Flight of the Eagle, in which Max played the intrepid, obsessive explorer S. A. Andrée.
"To reach the 'location' on The Flight of the Eagle, you endured a fifty-minute ride across rough ice on a snowmobile just south of the Arctic Circle, in the Gulf of Bothnia. Andrée and his two companions tried to reach the North Pole in a balloon in 1897, and it seemed Jan Troell was having as much difficulty launching the balloon that day as the explorers must have experienced more than eighty years earlier. It lurched upward, then lost height, and suddenly Max was trapped between the ice floe and the gondola basket. The crew managed to free him, but almost immediately the ice started breaking up. A helicopter was summoned, and I was flown back to shore with Max and two of the actors. While awaiting the return of Troell and his crew, Max led the way to a nearby farm. As darkness fell, the farmer’s wife served coffee and smorgasbord to us all, not recognizing Max. Then the others arrived, and we all drove back to the small town of Kalix in a Volkswagen minibus laid on by the production company. Max nodded off in the front seat. Once at the hotel, makeup had to be removed, and a late supper devoured. Long after midnight, the producer moved among the tables, circulating the next day’s call sheet. '9:00 a.m.,' said Max gravely, and with his consummate professionalism, 'Yes, that sounds acceptable.'"
Read the rest of the tribute to von Sydow at criterion.com.
Max von Sydow as Andrée, Sverre Anker Ousdal (obscured) as Frænkel, and Göran Stangertz as Strindberg begin their ill-fated ascent.
"We [von Sydow and Cowie] really only became friends in the early 1980s, when Max played the Emperor Ming in Mike Hodges’s version of Flash Gordon and was stationed at Shepperton Studios for a stint. I went down to interview him for my book on Bergman, and then one year later, I was invited to visit the shoot of Jan Troell’s The Flight of the Eagle, in which Max played the intrepid, obsessive explorer S. A. Andrée.
"To reach the 'location' on The Flight of the Eagle, you endured a fifty-minute ride across rough ice on a snowmobile just south of the Arctic Circle, in the Gulf of Bothnia. Andrée and his two companions tried to reach the North Pole in a balloon in 1897, and it seemed Jan Troell was having as much difficulty launching the balloon that day as the explorers must have experienced more than eighty years earlier. It lurched upward, then lost height, and suddenly Max was trapped between the ice floe and the gondola basket. The crew managed to free him, but almost immediately the ice started breaking up. A helicopter was summoned, and I was flown back to shore with Max and two of the actors. While awaiting the return of Troell and his crew, Max led the way to a nearby farm. As darkness fell, the farmer’s wife served coffee and smorgasbord to us all, not recognizing Max. Then the others arrived, and we all drove back to the small town of Kalix in a Volkswagen minibus laid on by the production company. Max nodded off in the front seat. Once at the hotel, makeup had to be removed, and a late supper devoured. Long after midnight, the producer moved among the tables, circulating the next day’s call sheet. '9:00 a.m.,' said Max gravely, and with his consummate professionalism, 'Yes, that sounds acceptable.'"
Read the rest of the tribute to von Sydow at criterion.com.
Subscribe to:
Posts (Atom)
