"Verdens beste Hakkebakke-rever?"

Verdens beste Hakkebakke-rever?

Ruth Krefting Enger, Aftenposten papirutgave, 26. februar 1999

- Det går en helhetlig linje fra Brand og Hamlet til Mikkel Rev, flirer Sverre Anker Ousdal og Svein Tindberg med hver sin rev bak øret.

Det er en festlig frekkis av Nationaltheatret at Sverre Anker Ousdal, sist sett som Ibsens Brand, og Svein Tindberg, fjorårets Hamlet, skal under pelsen på Mikkel Rev. Begge skuespillerne stiller i scenekunstens førstedivisjon med mesterlige grep om klassikerne. Nå skal de til og med dele den røde musejegeren.

Så er jo også Thorbjørn Egners "Dyrene i Hakkebakkeskogen" en elsket klassiker. Premièren finner sted på Nationaltheatrets hovedscene 12. mars i Ibsen-spesialisten Terje Mærlis regi. Her er det ikke spart på noe.

Over 70 prosent av spilleperiodens billetter er solgt.

Mars har bare fulle hus, og for april er få billetter igjen (blant annet til formiddagsforestillinger for barnehaver).

Billettsalget for mai er ikke begynt. Så nå gjelder det å være kvikk på (reve-)labben!

Fjellreven Brand

Gravalvorlig ser de to miklene på hverandre, før Ousdal åpner ballet: - Vi har snakket mye om dette.

Tindberg: - Det har vært diskutert om Sverre var for gammel for Brand. Men han har i hvert fall riktig alder nå. "En gammel rev", heter det jo?

Ousdal: - Riktig er det også at Svein spiller kjøttetende rev etter all hans reklame om Gildes kjøttpålegg. Så nyttig en slik erfaring må være for ham! Reklame og kunst hånd i hånd.

Tindberg: - Vi er begeistret for helheten i teatersjef Ellen Horns repertoar. Tidligere har det kanskje vært fragmentarisk, men nå! Det er klare paralleller mellom høstens ensomme fjellrev Brand, den urbane, men like ensomme reven Hamlet og Mikkel Rev. Alle tre alene mot de mange. Og som Hamlet sa: "Hva er et menneske? Hvis det han attrår som det største gode er mat og søvn, et dyr og ikke mer."

Ousdal: - Og nå spiller Nationaltheatret "Sult", akkurat den som river i Mikkels mave! For ikke å snakke om Brechts "først mat, så moral" i "Tolvskillingsoperaen". Selv "Skammen" er inne i bildet, når Egner antyder at man spiser sine venner.

Teatrets tankegang slår her ut i full blomst.

Krisepsykiatri

Ousdal pleier ikke like å karakterisere sine roller på forhånd, men forklarer gjerne veien ned i sinnets irrganger. Hvordan er dypdykket i Mikkel Revs sjel?

Ousdal: - Som en naturlig fortsettelse av Brand. For øvrig ser jeg en dualisme hos den sultne Mikkel, som slites mellom Stabbursmusa og skinken. Mer røper jeg ikke.

Tindberg: - Sult har så mange betydninger. For meg er det stort å kunne fortsette Hamlet-linjen i Mikkel Rev.

- Hva med å dele på rollen?

Ousdal: - Begge møter opp hver kveld og trekker lodd om hvem som skal spille. Den som taper, får krisepsykiatrisk hjelp.

Vi har sørget for støtteapparatet.

- Terje Mærlis regi?

Tindberg: - Han har nylig satt opp Ibsens "Rosmersholm" og vil selvsagt ta vare på thriller-aspektet i "Hakkebakkeskogen".

De to ønsker ikke å snakke om andre oppgaver. Mikkel blir i alle fall vårens viktigste for dem begge.

- Dette eksistensielle stykket er en god inngang til teatrets 100-årsjubileum i høst, humrer Svein Tindberg.

"Når en liten mus skal ut og gå..."

Når en liten mus skal ut og gå...

Grete Nordtømme, Kulturespeilet/pluto.no, 15 May 1999

fotos: Marit-Anna Evander

Nå er det utrygt for mus på Hovedscenen når Nationaltheatret igjen spiller Dyrene i Hakkebakkeskogen. Salen er fylt opp av små barn, mange svært små, som følger med og svarer på henvendelser fra scenen og er med på oppfordringer om å hjelpe skuespillerne ut av vanskelige situasjoner.

Sverre Anker Ousdal som Reven er en lugn og lettlurt rev, stadig på musejakt men som ytterst motstridig etterhvert dras med for å hjelpe de andre dyrene i skogen.

Kjersti Elvik som Klatremus er kvikk, morsom og full av liv - men også lur og modig når det kreves. Det er en fryd å se Kari Simonsen som Bestemor Skogmus der hun flyr som en annen Mary Poppins-figur over scenen og synger 'Når en liten mus skal ut og gå.'

Første del blir til tross for den velkjente historien og de kjente sangene i perioder noe tam og mangler aktiv energi. Den gir et inntrykk av å være noe uferdig og noen av de mindre rollene blir for statiske og klisjeaktige.

Andre del er tettere, har mere driv men fortsatt er flere sekvenser dårlig utnyttet, for eksempel avslutningsselskapet som ikke engang har begynt før det er avsluttet.
Det var fint at skuespillerne gikk ut i salen. Slikt liver opp.

Moralen med at alle dyrene skal være venner og at de små skal hjelpe de store og at de store skal hjelpe de små, kommer godt frem. Litt problematisk er det for reven å bli vegetarianer. Alle barna i salen liker gulerøtter.

Det var fint for en gangs skyld med levende musikk i orkestergraven.

Det var like mange fedre som hadde tatt med sine små på teateret som mødre, og i pausen var det full fart med unger som lekte overalt.

"Dyrene i Hakkebakkeskogen"

"Dyrene i Hakkebakkeskogen"
Premiere 12 March 1999
Nationaltheatret Hovedscenen
Genre: Children's/Family

Directed by Terje Mærli

Cast includes:

Øyvind Gran as Morten, en arbeidsom mus [an industrious mouse]
Kjersti Elvik/Laila Goody as Klatremus, en lystig mus [a merry mouse]
Sverre Anker Ousdal/Svein Tindberg as Mikkel, en farlig rev [a dangerous fox]
Rolf Arly Lund/Henrik Scheele as Bamsefar, en vennlig bjørn [a friendly bear]
Tone Danielsen/Liv Heløe as Bjørnemor