Teppefall for Kong Sverre

Teppefall for Kong Sverre

På lørdag gikk Sverre Anker Ousdal (69) på scenen i sin siste forestilling - som den mektige Kong Lear av William Shakespeare. Avslutningen blir ikke som han hadde tenkt seg. For fem år siden mistet han synet.

Av Kristine Hovda
Publisert 09.11.2013, NRK

Siste rolle: Regissør Stein Winge og hovedrolleinnehaver Sverre Anker Ousdal har kjent hverandre fra Teaterskolen for femti år siden. Nå skal Ousdal gjøre sin aller siste rolle før han går av med pensjon. Foto: Kristine Hovda / NRK

Den markante skuespilleren gikk ut av Teaterskolen i 1965. NRK har fulgt ham under forberedelsene til hans siste forestilling.

 – Nå er vi midt i prøvene på dette stykket, Kong Lear, som Stein Winge setter opp. Han er en gammel klassekamerat fra Teaterskolen. Det er akkurat den samme følelsen som da jeg begynte. Dette får jeg ikke til, dette går ikke - jeg får det ikke til.

 Sverre Anker Ousdal tenker seg om.

 – Av og til så går det jo ikke, det blir rene skjære fiaskoen, sier han.

Men som regel går det bra.

Den blonde, høyreiste sørlendingen har vært skuespiller i over femti år. Fast ansatt på Nationaltheateret siden 1970. Han er en av Norges mest brukte filmskuespillere og har gjort stor suksess også i utlandet. Samboer med kollega Kjersti Holmen. Far til Mads Ousdal. Æresmedlem i Norsk skuespillerforbund og Ridder av første klasse av Sankt Olavs orden. 

For fem år siden fikk Sverre Anker Ousdal kreft. Da legene opererte ut svulsten, gjorde de en feil. Mangel på surstoff under narkosen gjorde Ousdal var nesten blind da han våknet.

 – På ett øye er jeg helt sort, og på det andre ser jeg så vidt. Men jeg klarer meg på teateret her. Dette yrket er sånn at vi gjør det samme, du tar en bok, setter deg, leser, setter den tilbake. Uttrykket «jeg kan arrangementet i blinde» skjønner jeg betydningen av nå. Men det er klart, jeg har jo lyst å se mine kjære rundt meg, hvordan de ser ut, barnebarna som vokser opp. Det savner jeg jo, sier han.

Sverre har vært helt i Barne-TV som Babb i Klabb og Babb. Han har spilt i TV-seriene Grenseland og Blodsbånd og i filmer som Orions Belte, Kristin Lavransdatter, Insomnia og Salmer fra kjøkkenet.

Han har gjort alt av store roller på Nationaltheateret. Utenom én. I høst setter Nationaltheateret opp tragedien Kong Lear av William Shakespeare, om den mektige kongen som skal fordele arven mellom barna før han går i graven. Han krever kjærlighet fra døtrene sine, men ser ikke at han har vært en elendig far.

Sverre har hovedrollen. Nervene stiger i takt med at premieredatoen nærmer seg.

– Jeg forundrer meg over at det er så kort fra hat til kjærlighet hos kong Lear. Selv er jeg mer langdryg fra raseri til lede. At han blir så rasende og gal når hans døtre ikke gjør som han sier og har forventet, det synes jeg også er...

Han sukker.

– Men det er noe der. Jeg kan ikke si så mye annet enn at, herregud for en fyr altså.

– Denne gangen har du ikke mulighet til å gjøre det godt igjen?

– Hva tenker du på? Med neste stykke?

Ousdal smiler skjevt.

– Nei, men når lysene slukkes for en forestilling så er det borte. Det finnes ikke, annet enn i publikums hode. Teater er jo øyeblikkets kunst. Når det er slutt så er det slutt. Og godt er det kanskje.

En ny premiere venter Sverre på den andre siden av teaterscenen. Nå må han finne ut av livet som pensjonist. Planene han hadde lagt, finsnekringen, modellbåtbyggingen, turene langs sjøen ved sommerhuset på Lista, alt må revurderes. Men Ousdal er ikke typen som gir opp uten kamp.

– Og så har jeg jo en sønn som er her på teateret. Jeg får følge med på ham da.

Venner: Nils Ole Oftebro og Sverre Anker Ousdal diskuterer lavmælt mens de andre skuespillerne forbereder seg til ny prøvegjennomgang. Foto: Kristine Hovda / NRK

Om '"Kong Lear"

Ousdal = Lear. Well, we have to say, it's about time.

Sverre Anker Ousdal og Stein Winge om King Lear. Bautaer både i kulturell og fysisk forstand. Ousdal hadde forøvrig kun en kommentar: "Det er ikke tilstrekkelig å snakke min venn, du må skape noe. Derfor er jeg stille fra nå av." Kild: Radionova.

 

Regissør Stein Winge (t.h) setter opp Kong Lear med Sverre Anker Ousdal i hovedrollen. Foto: Vidar Ruud, ANB. Kild: Namdalsavisa.no.

Bautaer: Sverre Anker Ousdal skal spille kong Lear i sitt aller siste stykke før han blir pensjonist. Stein Winge regisserer - bak teatersjef Hanne Tømta. Foto: Anders Grønneberg. Kild: Dagbladet.no.

Kild: Nationaltheatret.

"Går av som teaterkonge «Kong Lear» blir Sverre Anker Ousdals siste teaterstykke"

Går av som teaterkonge «Kong Lear» blir Sverre Anker Ousdals siste teaterstykke 

Anders Grønneberg
Dagbladet.no, 6. mai 2013

Siste akt: Sverre Anker Ousdal takker for seg på Nationaltheatret med rollen som kong Lear - her med regiissør Stein Winge. Foto: Anders Grønneberg

I dag, tirsdag 6. mai, offentliggjør Nationaltheatret høstens åtte forestillinger.

Et stykke det knyttes store forbentinger til, er Sverre Anker Ousdals (68) sorti som skuespiller.

Fra «Onkel Vanja» til «Kong Lear» Han skal spille det klassiske «Kong Lear» av William Shakespeare - i regi av en annen stor teatepersonlighet, Stein Winge.

For tida spiller han i Liv Ullmanns oppsetning av Anton Tsjekhovs «Onkel Vanja» på Nationaltheatret.

Tragedien om kong Lear er et av Shakespeares mesterverk. Stykket handler om en konge som vil fraskrive seg ansvar, men samtidig beholde både makt og myndighet.

Svensk kraft

- Han er en av de mest egosentriske, selvopptatte og herskesyke skikkelser forfatteren har skapt. Både som lederskikkelse og som far, er kong Lear en karakter som like gjerne kunne eksistert i dag, sier Jannik Finstad Wiberg ved Nationaltheatrets informasjonsavdeling.

"Onkel Vanja"

"Onkel Vanja Av Anton Tsjekhov. Bearbeidet av Liv Ullmann, basert på David Mamets versjon.Oversatt av Knut Ofstad. Premiere 16. februar på Hovedscenen. Scenografi: Milja Salovaara. Foto: Erik Aavatsmark.På bildet: Sverre Anker Ousdal (Professor Serebrjakov) og Anneke von der Lippe (Jelena)."

"Onkel Vanja Av Anton Tsjekhov. Bearbeidet av Liv Ullmann, basert på David Mamets versjon.Oversatt av Knut Ofstad. Premiere 16. februar på Hovedscenen. Scenografi: Milja Salovaara. Foto: Erik Aavatsmark.På bildet Anneke von der Lippe (Jelena), Sverre Anker Ousdal (Professor Serebrjakov) og Anders Mordal (Telegin)."

Kild: Nationaltheatret.

"Klart for 'Onkel Vanja'"

Klart for «Onkel Vanja»

Pressen fikk tirsdag en smakebit på den premiereklare klassikeren «Onkel Vanja».

Sogn Avis, 12.02.2013

Liv Ullmann har regien på Onkel Vanja. Anders Baasmo Christiansen har en av hovedrollene i stykket. 

Stykket får nytt liv på Nationaltheatret i Oslo – i ingen ringere enn Liv Ullmanns regi.

Denne oppsetningen av Anton Tsjekhovs klassiker er bearbeidet av Ullmann og basert på David Mamets versjon, meldes det fra teaterhold.

Det er Knut Ofstad som står for den norske oversettelsen.

Liv Ullmann debuterer som regissør på Nationaltheatret med stykket som hun har beskrevet som en av sine favoritter. Samtidig vender hun tilbake til teatret hun forlot som skuespiller for over 40 år siden.

 – Prøvene går fantastisk fint. Skuespillerne er storartede. Jeg vet ikke hvem jeg er mest forelsket i, uttalte Ullmann til NTB i tidligere i vinter.

I rollene møter vi Anders Baasmo Christiansen i tittelrollen som onkel Vanja. Sverre Anker Ousdal, Anneke von der Lippe, Øystein Røger, Stine Mari Fyrileiv, Kari Simonsen, Anders Mordal og Frøydis Armand bekler de andre rollene.

Handlingen i stykket er fullt av drama, sjalusi og konflikter. Som mange av Tsjekhovs stykker handler det om mennesker som elsker og ikke blir elsket tilbake, og om å akseptere et liv som ikke ble det man drømte om.

Men ifølge teatret vanker det også både humor og selvinnsikt.

Anders Baasmo Christiansen kjenner Ullmann godt etter å ha vært på tur med henne landet rundt med Riksteatrets suksessoppsetning «Lang dags ferd mot natt» i 2010.

Baasmo Christiansen og Øystein Røger har ikke bare dansescener i «Onkel Vanja». De imponerer også med kraftfull russisk korsang.

– Jeg har plutselig fått noen skuespillere som også er operasangere og dansere. Det er bare så fantastisk. Vi har ikke orkester og vi bruker ikke kunstig musikk. Vi er vårt eget orkester og vårt eget sangkor. Når det spilles piano, er det en av skuespillerne som gjør det, uttalte Liv Ullmann under prøvene i vinter.

«Onkel Vanja» i Ullmanns tapping får premiere på Hovedscenen 16. februar.

"Ble blind etter kreftoperasjon"

Ble blind etter kreftoperasjon

Skuespiller Sverre Anker Ousdal mistet synet etter en kreftoperasjon i 2008.

Martin Norderhaug, seher.no, 28. dec 2012

Tidlig i 2008 ble skuespiller Sverre Anker Ousdal (68) rammet av leverkreft. Nå er han frisk fra sykdommen, men når Ousdal våknet opp fra kreftoperasjonen var han blind.

I følge avisen Agder fant legene ut at 68-åringens synsnerve hadde fått for lite surstoff, noe som skjer i ett av 250.000 tilfeller.

- Det var veldig mørkt. De sa det er naturlig at man ikke ser så godt. Det gikk noen timer, og jeg så fremdeles ikke noe. Da ble jeg undersøkt, og legen sa at han så en skade på synsnerven, sier Ousdal til avisen.

Et par dager senere fikk derimot skuespilleren deler av synet tilbake, og fungerer i dag omtrent som normalt ute blant folk, til tross for at han nesten er blind. Han kan imidlertidig ikke lenger kjøre bil, lese eller se på TV.

Ousdal har siden synet sviktet spilt i fire skuespill, og ovenfor VG innrømmer han at det er en utfordring og ikke kunne lese sine egne replikker.

- Jeg har jernvilje, og klarer det jeg vil. Men forholdene er lagt fantastisk til rette, og jeg har fått veldig god hjelp. Det hade nok ikke gått uten så mange flotte medhjelpere.

Fryktet at faren ville dø 

Skuespilleren fikk et voldsomt sjokk da pappa Sverre Anker Ousdal fikk kreftbeskjeden.

Hedda Fannemel Espeli, seher.no, 27. nov 2011

Far og sønn: Skuespillerne Sverre Anker Ousdal (t.v) og Mads Ousdal har stått på scenen sammen flere ganger - her avbildet i tospann i teaterstykket «Hjemkomsten», som hadde premiere på Nationaltheatret i april 2007. I 2008 fikk Sverre kreftbeskjeden, og sønnen var redd han kom til å miste faren.

Den norske skuespilleren Mads Ousdal (40), kjent fra blant annet «Kommandør Treholt & Ninjatroppen», fikk en skjellsettende nyhet for vel tre og et halvt år siden.

Pappa og skuespiller Sverre Anker Ousdal (67) fortalte familien at han hadde fått kreft og trengte en ny lever. Kreftbeskjeden lamslo Ousdal den yngre og resten av familien.

- For meg hadde kreft vært ensbetydende med død. Så når det kom så tett innpå, ble det et voldsomt sjokk. Da han fortalte det, tenkte jeg: «Hva skjer nå? Noe spiser opp kroppen hans, hva gjør vi?», sier 40-åringen i et intervju med Dagbladet Søndag.

Legene ble en god støtte for familien, som fortalte dem at de skulle bli «spesialister på kreft» og stole på at det kom til å gå bra med «Orions belte»-stjernen.

- Vi fokuserte på saken og sykdommen, i stedet for redselen. Ikke å vite er det verste, likevel var det et sjokk. Etterhvert skjønte vi at det kunne gå bra, men så fikk vi et tilbakeslag. Han gikk og ventet på en ny lever - og plutselig kom den. Det er vanskelig å få ny lever, du må oppfylle en del kriterier, og det er ikke sikkert kroppen vil ta den imot, sier den «Arme riddere»-aktuelle skuespilleren til Dagbladet Søndag.

 I dag er heldigvis skuespillerlegenden Sverre Anker Ousdal kreftfri, men sønnen hans innrømmer at den tunge sykdomstiden har fått ham til å innse hvor viktig det er å ta vare på dem man er glad i, i dette forgjengelige livet.

"Sverre Anker Ousdal om synssvikten: - Det var veldig mørkt"

Sverre Anker Ousdal om synssvikten: - Det var veldig mørkt

Skuespiller Sverre Anker Ousdal (68) våknet opp blind etter en kreftoperasjon, men har kjempet seg tilbake på scenen.

Atle Jørstad, VG.nett, 27.12.12 

Frisk fra kreften: Sverre Anker Ousdal er frisk etter leverkreften, men har mistet mye av synet. Foto: Gøran Bohlin, VG. 

I begynnelsen av 2008 ble Sverre Anker Ousdal (68) rammet av leverkreft. Nå er han frisk fra sykdommen, men det hadde sin pris: Da han våknet etter kreftoperasjonen var han blind.

Ifølge avisen Agder fant legene ut at 68-åringens synsnerve hadde fått for lite oksygen, noe som skjer i ett av 250.000 tilfeller.

- Det var veldig mørkt. De sa det er naturlig at man ikke ser så godt. Det gikk noen timer, og jeg så fremdeles ikke noe. Da ble jeg undersøkt, og legen sa at han så en skade på synsnerven, sier Ousdal til avisen.

Etter et par dager fikk han imidlertid noe av synet tilbake, og i dag fungerer han omtrent som normalt ute blant folk til tross for at han nesten er blind. Han kan imidlertid ikke lenger lese, se på TV eller kjøre bil.

Nå har han spilt i fire stykker siden synet sviktet, og 68-åringen innrømmer at det er en utfordring ikke å kunne lese sine egne replikker.

- Har du på noe tidspunkt tenkt at karrieren var over?

- Ikke direkte. Jeg har jernvilje, og klarer det jeg vil. Men forholdene er lagt fantastisk flott til rette, og jeg har fått veldig god hjelp. Det hadde nok ikke gått uten så mange flotte medhjelpere, svarer Ousdal, som privat er sammen med skuespillerkollega Kjersti Holmen.

Han forteller også at han får familiemedlemmer eller kolleger til å lese inn sine replikker på diktafon, og at han lærer seg linjene ved å høre på dem.

Det er imidlertid én ting han ikke kan gjøre lenger.

- Det eneste jeg ikke kan gjøre på scenen nå, er å danse som Fred Astaire. Til det er jeg altfor redd for å havne i orkestergraven!

"Sverres nye syn på livet"

Sverres nye syn på livet

Sverre Anker Ousdal (68) øver for harde livet til enda en teaterforestilling.

Erik Thime, Avisen Agder, 27.12.2012

16. februar går teppet opp for forestillingen «Onkel Vanja» på Nationalthetret i Oslo. Sverre Anker Ousdal er i full gang med å øve til stykket. Foto: Erik Thime.

Når teppet går opp på Nationaltheatret i februar, står en svaksynt flekkefjæring på scenen. – Jeg ser ikke så godt, men lærer meg replikkene likevel. Men det er en utfordring, forteller han til Agder.

Sverre Anker Ousdal leter etter inngangen på Hotel Continental. Han har vært her mange ganger før. Han kjenner fortauet og inngangspartiet.

– Sånn, nå er jeg her. Vi går bort og setter oss. Der er det visst en liten trapp. Sånn, da kan vi sette oss.

Agder møter ham nesten på hjemmebane. Over gaten henger plakater og skilt med Sverre Anker Ousdals navn. Han skal spille i forestillingen «Onkel Vanja». Premieren nærmer seg.

– Men nå er det leseprøver det handler om. De andre leser, jeg lytter, forteller 68-åringen.

KREFT:

Han ble rammet av kreft i leveren i begynnelsen av 2008. Kreften er ute av kroppen, men operasjonen slo feil likevel. Da han våknet på sykehuset, var det mørkt.

– Det var veldig mørkt. De sa det er naturlig at man ikke ser så godt. Det gikk noen timer, og jeg så fremdeles ikke noe. Da ble jeg undersøkt, og legen sa at han så en skade på synsnerven.

Det skjedde noe som aldri har skjedd før her i landet. Man regner med at det skjer i bare ett av 250.000 tilfeller. Under den langvarige operasjonen hadde synsnerven som ligger bak øyet, fått for lite surstoff. På Rikshospitalet hadde de aldri opplevd det før.

HANDIKAP:

Kreftsykdommen førte til at Nationaltheatret måtte avlyse forestillingen «Hjemkomsten». Kreftsykdommen måtte behandles. I dag har han ingen symptomer på kreft. Men altså et nytt handikap.

Til Aftenposten sa Ousdal:

– Etter bare noen dager, da det var klart at jeg hadde fått tilbake noe av synet, sa nevrologen:

Du skal være så glad for det lille synet du har. Du vil kunne gå på gaten, og du kan komme til å spille igjen.

Nevrologen fikk rett. Sverre Anker Ousdal er ute blant folk, tar trikken og bussen på egenhånd – og spiller teater igjen.

– Teater er rutiner. Vi prøver på et arrangement i flere uker. Man vet hvor man skal stå, man vet hvor man skal sette seg. Jeg er i grunnen heldig som fortsatt kan gjøre det jeg liker aller best: Spille teater.

HJELPEMIDDEL:

Mens kollegene leser manuskript og replikker, hører han på en liten diktafon. På den har sønnen Mads, kona Kjersti Holmen eller gode kolleger, lest inn Sverres replikker.

– Da er det min jobb å spille av, spole tilbake og spille av igjen. Helt til det sitter som det skal. Det går forbausende bra. Diktafonen er et utmerket hjelpemiddel for en med så dårlig syn.

– Har du på noe tidspunkt tenkt at karrieren var over?

– Ikke direkte. Jeg har jernvilje, og klarer det jeg vil. Men forholdene er lagt fantastisk flott til rette, og jeg har fått veldig god hjelp. Det hadde nok ikke gått uten så mange flotte medhjelpere.

IKKE UTLÆRT:

Etter at synet sviktet, har han spilt i fire stykker. Liv Ullmann er instruktør på «Onkel Vanja», og Sverre gleder seg stort til premieren.

– Liv er fantastisk å jobbe med. Jeg lærer noe hele tiden. Det er faktisk en styrke i denne bransjen: Man blir aldri helt utlært. Det er litt som med en fotballtrener. Det er alltid noe som kan bli bedre, sier han.

Men:

– Det eneste jeg ikke kan gjøre på scenen nå, er å danse som Fred Astaire. Til det er jeg altfor redd for å havne i orkestergraven!

Han har spilt i et utall spillefilmer, TV-serier og teaterforestillinger. For 50 år siden begynte han på Teaterhøgskolen.

SØRLANDSFERIER:

– Jeg var 18 år da jeg forlot Flekkefjord. Det var et viktig valg, og i ettertid angrer jeg ikke på det.

Jeg har all verdens gode minner fra byen, og prøver å komme hjem når jeg har mulighet. Men vi er nok mer i feriehuset vårt på Lista. Der drar vi så fort vi har en mulighet.

I feriehuset har han laget et snekkerverksted. Selv med dårlig syn gyver han løs – med forholdsvis avansert verktøy. Blant annet har han en spesialtilpasset vater.

– Hittil har jeg vært heldig. Eller dyktig. Alle lemmer er fortsatt i behold. Snekring er ypperlig for folk med dårlig syn, forteller han med et smil.

Han snekrer, lager bord og stoler, og har også drevet med muring.

SJELEBOT:

– På Lista får jeg virkelig slappet av. Omgivelsene er flotte, naturen innbyr til aktivitet så langt det lar seg gjøre – og det er stor frihet. Bare det å kunne sette seg ned, høre på havet, og ta livet med ro er god helse i seg selv.

Etter intense teaterperioder er det sjelebot å stikke av til Lista.

– Savner du Flekkefjord?

– Jeg har vært borte så lenge at det nok ikke blir riktig å si at jeg savner Flekkefjord. Men det er alltid fint å komme hjem. Det er også godt å komme hjem til familien min, ikke minst til min far Jan på 94 år. Han er på Tjørsvågheimen. Litt dårlig til beins, men vi får ham med ut til Lista likevel.

PRIKKEN:

Han minnes julen i Flekkefjord før han dro til hovedstaden. Han spilte i Flekkefjord Musikkorps og Flekkefjord Gutte- og pikekorps.

– Hver jul spilte vi i Paviljongen i Øvre Park. Den står der dessverre ikke lenger. Og vi deltok i Prikken-konkurransen.

Julaften sto pinnekjøtt ofte på menyen – og det gjør det fremdeles. Men vi må ha litt ribbe også – til disse østlendingene!

Også hans kone Kjersti Holmen har lært seg andre lokale matskikker, forteller han.

FILM:
– Hun har lært seg å like komper. Men de må være stekt. Selv skal jeg ha kokte komper – med skummet kulturmelk.

Og hver gang jeg er hjemme – enten det er i Flekkefjord eller på Lista – må jeg handle med grislabrød hjem. Jeg elsker grisla fra Kvinesdal!

Hvordan fremtiden blir, vet han ikke. Men det blir helt sikkert flere teaterforestillinger. Film er han mer usikker på.

– Jeg har fått flere henvendelser og tilbud også etter at jeg ble rammet av kreft, og synet sviktet. Jeg var med i «Skumringslandet» ble spilt inn blant annet i Sokndal. Det var en utfordring, med gruveganger, steiner og mye myr.

TRAGISK:

Filmen lages av sokndølen Paul Magnus Lundø. Daniel Henriksbø fra Kvinesdal var filmens produsent – og ble tatt av bølgene i forbindelse med opptak. Sammen med Mats Bjarg omkom ham – og er fortsatt ikke funnet.

– Det var en fryktelig tragisk melding å få. Daniel var en drivende kraft, full av entusiasme. Han kom til sommerhuset mitt på Lista for å overtale meg til å bli med i filmen. Jeg husker ham som en flott gutt, full av pågangsmot og ideer.

Jeg håper inderlig at filmen blir ferdig – at alt det økonomiske går i orden. Det har Paul Magnus Lundø fortjent – og Daniel Henriksbø.

– Får vi se deg i flere filmer?

– Jeg holder alle muligheter åpne. Dukker det opp noe som jeg synes er spennende, vil jeg gjerne prøve. Selv med mitt svake syn har jeg erfart at det er utrolig hva som går an.