"Når en liten mus skal ut og gå..."

Når en liten mus skal ut og gå...

Grete Nordtømme, Kulturespeilet/pluto.no, 15 May 1999

fotos: Marit-Anna Evander

Nå er det utrygt for mus på Hovedscenen når Nationaltheatret igjen spiller Dyrene i Hakkebakkeskogen. Salen er fylt opp av små barn, mange svært små, som følger med og svarer på henvendelser fra scenen og er med på oppfordringer om å hjelpe skuespillerne ut av vanskelige situasjoner.

Sverre Anker Ousdal som Reven er en lugn og lettlurt rev, stadig på musejakt men som ytterst motstridig etterhvert dras med for å hjelpe de andre dyrene i skogen.

Kjersti Elvik som Klatremus er kvikk, morsom og full av liv - men også lur og modig når det kreves. Det er en fryd å se Kari Simonsen som Bestemor Skogmus der hun flyr som en annen Mary Poppins-figur over scenen og synger 'Når en liten mus skal ut og gå.'

Første del blir til tross for den velkjente historien og de kjente sangene i perioder noe tam og mangler aktiv energi. Den gir et inntrykk av å være noe uferdig og noen av de mindre rollene blir for statiske og klisjeaktige.

Andre del er tettere, har mere driv men fortsatt er flere sekvenser dårlig utnyttet, for eksempel avslutningsselskapet som ikke engang har begynt før det er avsluttet.
Det var fint at skuespillerne gikk ut i salen. Slikt liver opp.

Moralen med at alle dyrene skal være venner og at de små skal hjelpe de store og at de store skal hjelpe de små, kommer godt frem. Litt problematisk er det for reven å bli vegetarianer. Alle barna i salen liker gulerøtter.

Det var fint for en gangs skyld med levende musikk i orkestergraven.

Det var like mange fedre som hadde tatt med sine små på teateret som mødre, og i pausen var det full fart med unger som lekte overalt.