"Et restaurantbesøk før «Dødsdansen»"

Et restaurantbesøk før «Dødsdansen»

Tre slitne mennesker kommer ut fra Nationaltheatret. De lusker over gata og inn på Theatercaféen. Om et par timer skal de stå på scenen igjen. Sverre Anker Ousdal, Kjersti Holmen og Henrik Scheele er skjønt enige om én ting: Det er mye hardt arbeid og lite glamour å være skuespiller i Norge.

Sissel Fantoft, Dagbladet.no, 17 November 1997

Nam-nam: Kjersti må smake på Henriks sjokoladekake. Foto: Aleksander Nordahl

Theatercaféen stråler i høstmørket, og de tre skuespillerne smyger seg, om ikke ubemerket så i alle fall uten stort oppstyr, fram til et av de innerste bordene, og synker ned.
- Etter en dag med prøver føler man seg som en klut, sier Kjersti Holmen.
- Selv om vi legger igjen rollefiguren i garderoben, bruker vi så mye av oss selv både fysisk og mentalt at vi er helt utslitte etterpå, tilføyer Sverre Anker Ousdal.

Traumatisk
Riktig hyggelig blir det rundt bordet etter hvert, og stemningen stiger i takt med munnfullene. Det er på tide å snakke om «Dødsdansen». Sverre og Kjersti spiller ektepar, mens Henrik er den stakkars intetanende fetteren som havner midt oppe i deres heller traumatiske ekteskap.
- Sverre og jeg har aldri spilt sammen før, og nå er vi ektepar både på scene og i film, sier Kjersti, og viser til fjernsynsserien «Blodsbånd» som vises på NRK neste vår.
- Vi er så glad vi ikke er gift i virkeligheten, sier Sverre.
- Er vi? Tror du det ville vært så gærent, da? lurer Kjersti.
- Helt krise, svarer Sverre kontant. Og Kjersti innrømmer at hun nok er enig med ham.

Vegeterer og venter
- Det er deilig med Strindberg innimellom. Du får virkelig brukt hele registeret som skuespiller, forteller Henrik.
«Dødsdansen» handler om Edgar og Alice, som har vært gift i 25 år og bor i et gammelt fengsel på ei øy. Edgar skulle bli major og Alice skuespillerinne, men ingen av dem nådde sine mål.
- Vi sitter der ute og vegeterer og venter. Ingen liker oss, så vi får aldri besøk, forteller Sverre.
- Og så dukker jeg opp, da. Jeg har vært i Amerika og levd blant mennesker, og blir uforvarende dratt inn i dette helvetet, forteller Henrik.
- Det er en kamp på liv og død. Livsdansen, kaller jeg det, sier Sverre.

Vanskelig stykke
Dette er første gangen Kjersti spiller Strindberg, mens Sverre og Henrik prøver seg for fjerde gang. Blant annet spilte de sammen i «Faderen» i 1995, også den i regi av Stein Winge.
- Det er visstnok mange som ikke har fått til «Dødsdansen», så det skal bli spennende å se om vi klarer det, sier Henrik.
- Og det sier du først nå! utbryter Kjersti.
Men noen utdypende forklaring får hun ikke, for nå må Sverre skynde seg tilbake til «Kunst» på Nationaltheatret, og Henrik skal rekke trikken til Torshov og «Komedie i tykk tåke».
Men de har enda noen dager på seg, for premieren på «Dødsdansen» er ikke før på torsdag.

Kollegaer på middag. Foto: Aleksander Nordahl