Bak fasaden
Fem menn, en kvinne, en scene – slikt blir det drama av.
May Synnøve Rogne, Oslopuls.no, 16 April 2007
En kvinne kommer og snur livet opp ned i Pinters "Hjemkomsten". Her ser du Max (Sverre Anker Ousdal), Lenny (Mads Ousdal) og Ruth (Ingjerd Egeberg). Foto: Heiko Junge / SCANPIX
Utgangspunktet for teaterstykke "Hjemkomsten" av Harold Pinter kunne kanskje like gjerne vært som en god episode av Jerry Springers tv-show. Her er det begjær, sjalusi, maktkamp, familiedrama og undertrykte følelser i alle varianter.
- Jerry Springer er der de flyr på hverandre og kaster hverandre rundt veggen? Det er rett før dette her da. De holder alt inne og går og bærer det inni seg uten at det eksploderer i noe sånt fysisk, sier Mads Ousdal om stykket.
Det hele starter med at den fortapte sønn Teddy (Kim Haugen) vender tilbake til sitt barndomshjem med sin flotte kone Ruth (Ingjerd Egeberg). I barndomshjemmet er det fortsatt patriarken Max (Sverre Anker Ousdal) som styrer, mens den nest eldste sønnen Lenny (Mads Ousdal) lurer i kulissene.
- Det handler om å rive opp røttene. Det er en ganske opprivende situasjon med faren som sitter og vakler på tronen og sønnen som vil begynne å overta tronen, forteller Sverre Anker Ousdal.
Far og sønn Ousdal står på scenen sammen for andre gang siden "En lang dags ferd mot natt" i 2000.
- Det er ikke en tilfeldighet. Når man gjør noe sammen er det gøy å gjøre noe som handler om familien som dette stykke gjør, sier Mads.
Kvinne og kaos
Inn i dette hjemmet dominert av menn kommer altså kvinnen, Ruth. Hennes ankomst snur hele makthierarkiet på hodet, og kaster husets fem menn ut i kaos, men Ruth selv er ingen enkel sjel.
- Ruth er en dame med et vanskelig sinn, men hun er en sterk kvinne. Hun er en kvinne som er veldig tro mot følelsene sine, hvis hun ikke får være tro mot følelsene sine blir hun ødelagt. Det er vel dette Ruth begynner å oppdage i løpet av stykket, sier Ingjerd Egeberg.
Ruth-rollen er stykkets eneste kvinnelige karakter, men det er ikke nødvendigvis en offerrolle av den grunn. Egeberg mener ikke at karakteren er tragisk.
- Ruth er ingen tragedie. Hun gjenoppretter livet sitt i løpet av stykket, så hun var en tragedie, men jeg opplever ikke at hun blir det, sier Ingjerd Egeberg.
Mellom linjene
"Hjemkomsten" regnes som Harold Pinters hovedverk, og selv om handlingen er dramatisk nok dreier det seg ikke om den utvendige og fysiske dramatikken. Det er lite hopping opp og ned på scenen for å si det sånn.
- Pinters språk er som musikk og pausene i teksten er like viktig som teksten i seg selv. Meningen ligger mellom ordene, i hemmeligheter mennesker i mellom, forklarer regissør Kjetil Bang-Hansen
Men det er vel ikke bare enkelt å uttrykke undertrykte følelser og mening mellom linjene ut til hele hovedsalen på Nationaltheatret?
- Ja, det er en kjempe utfordring. Spesielt med Pinter som har denne underhistorien som er så ekstremt... det er jo den han egentlig skriver. Det er vanskelig, spesielt her er det ekstremt, sier Mads Ousdal.
Så, hvorfor skal folk gå og se "Hjemkomsten", rent bortsett fra at det en nobelprisvinners dramatiske hovedverk?
- Stykket i seg selv berører jo det som egentlig berører oss alle, nemlig vår egen barndom, vår egen familie, vårt forhold til kvinner, vårt forhold til menn, vårt forhold til far, til mor, sier Bang-Hansen
"Hjemkomsten" har premiere på Nationaltheatret 14. april og spilles frem til 12. mai.
Fem menn, en kvinne, en scene – slikt blir det drama av.
May Synnøve Rogne, Oslopuls.no, 16 April 2007
En kvinne kommer og snur livet opp ned i Pinters "Hjemkomsten". Her ser du Max (Sverre Anker Ousdal), Lenny (Mads Ousdal) og Ruth (Ingjerd Egeberg). Foto: Heiko Junge / SCANPIX
Utgangspunktet for teaterstykke "Hjemkomsten" av Harold Pinter kunne kanskje like gjerne vært som en god episode av Jerry Springers tv-show. Her er det begjær, sjalusi, maktkamp, familiedrama og undertrykte følelser i alle varianter.
- Jerry Springer er der de flyr på hverandre og kaster hverandre rundt veggen? Det er rett før dette her da. De holder alt inne og går og bærer det inni seg uten at det eksploderer i noe sånt fysisk, sier Mads Ousdal om stykket.
Det hele starter med at den fortapte sønn Teddy (Kim Haugen) vender tilbake til sitt barndomshjem med sin flotte kone Ruth (Ingjerd Egeberg). I barndomshjemmet er det fortsatt patriarken Max (Sverre Anker Ousdal) som styrer, mens den nest eldste sønnen Lenny (Mads Ousdal) lurer i kulissene.
- Det handler om å rive opp røttene. Det er en ganske opprivende situasjon med faren som sitter og vakler på tronen og sønnen som vil begynne å overta tronen, forteller Sverre Anker Ousdal.
Far og sønn Ousdal står på scenen sammen for andre gang siden "En lang dags ferd mot natt" i 2000.
- Det er ikke en tilfeldighet. Når man gjør noe sammen er det gøy å gjøre noe som handler om familien som dette stykke gjør, sier Mads.
Kvinne og kaos
Inn i dette hjemmet dominert av menn kommer altså kvinnen, Ruth. Hennes ankomst snur hele makthierarkiet på hodet, og kaster husets fem menn ut i kaos, men Ruth selv er ingen enkel sjel.
- Ruth er en dame med et vanskelig sinn, men hun er en sterk kvinne. Hun er en kvinne som er veldig tro mot følelsene sine, hvis hun ikke får være tro mot følelsene sine blir hun ødelagt. Det er vel dette Ruth begynner å oppdage i løpet av stykket, sier Ingjerd Egeberg.
Ruth-rollen er stykkets eneste kvinnelige karakter, men det er ikke nødvendigvis en offerrolle av den grunn. Egeberg mener ikke at karakteren er tragisk.
- Ruth er ingen tragedie. Hun gjenoppretter livet sitt i løpet av stykket, så hun var en tragedie, men jeg opplever ikke at hun blir det, sier Ingjerd Egeberg.
Mellom linjene
"Hjemkomsten" regnes som Harold Pinters hovedverk, og selv om handlingen er dramatisk nok dreier det seg ikke om den utvendige og fysiske dramatikken. Det er lite hopping opp og ned på scenen for å si det sånn.
- Pinters språk er som musikk og pausene i teksten er like viktig som teksten i seg selv. Meningen ligger mellom ordene, i hemmeligheter mennesker i mellom, forklarer regissør Kjetil Bang-Hansen
Men det er vel ikke bare enkelt å uttrykke undertrykte følelser og mening mellom linjene ut til hele hovedsalen på Nationaltheatret?
- Ja, det er en kjempe utfordring. Spesielt med Pinter som har denne underhistorien som er så ekstremt... det er jo den han egentlig skriver. Det er vanskelig, spesielt her er det ekstremt, sier Mads Ousdal.
Så, hvorfor skal folk gå og se "Hjemkomsten", rent bortsett fra at det en nobelprisvinners dramatiske hovedverk?
- Stykket i seg selv berører jo det som egentlig berører oss alle, nemlig vår egen barndom, vår egen familie, vårt forhold til kvinner, vårt forhold til menn, vårt forhold til far, til mor, sier Bang-Hansen
"Hjemkomsten" har premiere på Nationaltheatret 14. april og spilles frem til 12. mai.
Clip and interview at Aftenposten TV.
No comments:
Post a Comment