"Morsom og folkelig folkefiende"

Morsom og folkelig folkefiende

«En folkefiende» har blitt en munter og folkelig opplevelse i regissør Stein Winges grep. Teaterstykket gjør seg bedre ute enn inne, og Sverre Anker Ousdal viser seg å være den rette for rollen som Dr. Stockmann.

Anne-Lill Aas, ta.no, 21 August 2003

Egentlig var Frederic Hauge tiltenkt rollen som Dr. Stockmann, fjellet som ingen kunne flytte. Det kunne sikkert vært morsomt de første minuttene, men i lengden er en profesjonell skuespiller som Sverre Anker Ousdal langt bedre egnet til hovedrollen i «En folkefiende». Dr. Stockmann er en sterk og steil mann med integritet. Han lar seg ikke påvirke av andres klager, skepsis og trusler. Legen står på for det han tror på, uansett hvor mislikt han blir av makten og massen. Sånn sett er Frederic Hauge vår moderne Tomas Stockmann, noe han også viste ved å trekke seg fra rollen, fordi han ikke ville «bidra med å pynte på Grenlands velfortjente miljørykte».

Trekker seg

Thomas Stockmann oppdager helsefarlig vann ved småbyens nye badeanstalt. Han vil gjerne publisere sine kunnskaper i en artikkel, og til å begynne med har han mange med seg. Men når de skjønner de økonomiske konsekvensene av informasjonen, trekker de seg lutrygget tilbake.

Byfogd Peter Stockmann er Thomas Stockmanns bror, og spilles av Per Egil Aske. Han er like sta som sin bror, og motarbeider dr. Stockmann til siste slutt. Argumentene mot offentliggjøring av forskerens rapport er blant annet tapet av arbeidsplasser, rennomè og økonomi. Dr. Stockmann advares også mot å la familielivet gå på bekostning av hans sterke engasjement for byen.

Første akt foregår inne, der den lange scenen er hevet noen hakk over salen. Publikum sitter på trebenker, og setter man seg lengst til høyre, er det ikke like lett å få med seg hva som skjer på andre siden av salen. Lyssettingen er sterk, og scenografien enkel, med bord og stoler i den ene enden og sofa i midten. Ute blir både stilas og containsere tatt i bruk, med stort hell.

Vellykket ute

Joakim Dan Jørgensen gjør en overbevisende figur som redaktøren Hovstad. Boktrykker Aslaksen ble spilt av Teater Ibsens skuespiller Kyrre Hellum, og var stykkets karikerte karakter. Med påtatt østkantsdialekt og trykk på a-endelser, store briller og nesten like store tenner, kan man spørre seg om han ble vel karikert i forhold til forestillingens andre karakterer. Han fikk frem smilet i salen, men en slik rollefigur gjør seg best på revy.

Blandingen av amatører og profesjonelle skuespillere har vært vellykket, men det var først under andre akt, ute ved tollbodene, at «En folkefiende» virkelig ble severdig. Publikum ble passive statister som hørte Dr. Stockmann tale og klage fra øverste trinn på stilaset, mens motstanderne symbolsk sto under ham og protesterte.

Henrik Ibsens skuespill ble skrevet i 1882, og er delvis bygd på en hendelse i en tysk badeby i 1830-årene. En tysk lege konstaterte at det var brutt ut kolera, og opplyste byens befolkning om det. Innbyggerne ble så rasende at legen og familien måtte flykte fra byen. Han hadde jo ødelagt badesesongen for dem. I dag kan vi trekke paralleller til Coca Colas trusselbrev mot Gro Harlem Brundtland og WHO. Kapitalistiske krefter kan fortsatt ha interesse av at sannheten forties. Det er alvorlig, men En folkefiende er mest morsom.

Anmeldelsen er basert på generalprøven tirsdag kveld. I går hadde stykket premiere.