"Dødsdans for elskende"

Dødsdans for elskende

Aftenposten papirutgave, 19. november 1997

Sverre Anker Ousdal og Kjersti Holmen slåss så busten fyker. For første gang spiller de mot hverandre på scenen. Det skjer i August Strindbergs ekteskapsdrama "Dødsdansen", som får première på Nationaltheatret i morgen i Stein Winges regi. Dramaet ble skrevet i 1900, og bærer sterkt preg av den mistenksomhet og sjalusi som rev i Strindberg etter at to ekteskap var havarert.

Alice og Edgar - ekteparet i "Dødsdansen" - var fulle av håp og drømmer da de giftet seg for snart 25 år siden. De bor på en øy i havgapet.

Hun var en vakker og temperamentsfull skuespiller som ønsket å bli en ny Sarah Bernhardt, han var en stilig offiser som drømte om å bli general. Men så kom fødslene, og hun ble hjemmeværende, mens hans avansement gikk heller langsomt, og han endte som kaptein. Nå lever de under svært beskjedne kår, ensomme med hverandre og uten omgangskrets.

Deres ekteskap preges av begges bitterhet, mistenksomhet og isolasjon. Drept er gløden de hadde til hverandre, nå ulmer et farligere hat.

- De har isolert seg fra omverdenen. Bokstavelig talt kappet alle trosser. I festningens tårnværelse, et tidligere fengsel, slåss de to ustoppelig, men én ting er de enige om:

Alle andre er noen drittsekker, sier Kjersti Holmen.

Og skuespillerne er ikke i tvil om at de to er uadskillelige: - De elsker hverandre langt inn i sjelen. De kan ikke leve uten hverandre, sier Sverre Anker Ousdal, og suppleres av Kjersti Holmen:

- De er bundet sammen gjennom sin natur, og kunne aldri komme løs, selv om de ville det.

En dag får øyboerne besøk. Alices fetter, og Edgars ungdomsvenn, Kurt, som har tilbragt flere år i Amerika, kommer til øya for å bosette seg der.

- De har aldri vært så lykkelige som når denne tredje personen kommer inn i deres liv, sier skuespillerne, og tilføyer at det på ingen måte betyr at Kurt i Henrik Scheeles skikkelse får en vennlig mottagelse.

- Kurt vil helst gå med en gang, forteller Scheele om sin rollefigur.
Men vertskapet vil ikke la ham slippe så lett.

- De ødelegger ham fullstendig. Han ankommer som en pent antrukket herre, men etterhvert ligner han stadig mer på en vaskefille, sier skuespillerne.

- Om en av vår tids familieterapeuter skulle forsøkt seg på en megling mellom ektefellene, ville han trolig lidd samme skjebne som Kurt, ler "ekteparet" Ousdal/Holmen.

"Dødsdansen" er det første møtet på teaterscenen mellom Sverre Anker Ousdal og Kjersti Holmen, men de kjenner hverandre godt fra andre sammenhenger. Nylig avsluttet de innspillingen av TV-serien "Blodsbånd", som kommer på NRK1 på vårparten, også der som mann og kone, men i et helt annet ekteskap enn i "Dødsdansen".

- "Dødsdansen" handler heller ikke om ett bestemt ekteskap, men om det universelle fenomen, en mann og en kvinne som ikke kan leve uten hverandre. Det finnes millioner av slike ekteskap verden over, sier Ousdal.

Hennika Skjønberg har stykkets fjerde rolle, som hushjelpen Jenny.

teater Nationaltheatret, Hovedscenen, première i morgen kl. 20.00

"De er bundet sammen gjennom sin natur, og kunne aldri komme løs, selv om de ville det." Kjersti Holmen, spiller Alice.