"Folkefiende på hjemmebane"

Folkefiende på hjemmebane

Nationaltheatret utsatte premieren på «Festen» slik at Sverre Anker Ousdal kunne takke ja til å spille i «En folkefiende» i Skien. Hans gamle klassekamerat fra Teaterhøgskolen Stein Winge har regien.

TEATERKAMERATENE: Stein Winge og Sverre Anker Ousdal gikk i samme klasse på Teaterhøgskolen og har samarbeidet ved mange anledninger siden, blant annet med Ibsens «Brand» på Nationaltheatret i 1998. Winge har dessuten regissert «En folkefiende» på Det Norske Teatret i 1995 og på Dramaten i Stockholm i 1998. Foto: Torbjørn Berg

Sissel Fantoft, Dagbladet papirutgave, 17. august 2003

Skien (Dagbladet): Det er i år 175 år siden Henrik Ibsen ble født i Stockmannsgården i Skien, og i den anledning ble ideen til Prosjekt Folkefiende født. 20. august er det premiere på «En folkefiende - et moderne vandreteater» på bryggene i Skien. Samtidig har Helse- og sosialdirektoratet miljøkonferanse i byen.

- «En folkefiende» er et rasende stykke. Etter den dårlige mottakelsen av «Gengangere» ble Ibsen forbannet og skrev dette, forteller Winge.

VANDRETEATER: - Å spille vandreteater er en flott opplevelse for meg, sier Sverre Anker Ousdal, her sammen med regisør Stein Winge.

Vandreteater «En folkefiende» kom ut i 1882 og handler om badelegen Tomas Stockmann, som oppdager at byens kurbad, som han selv hadde ideen til, er forurenset. Doktor Stockmann vil at badet skal stenge inntil vannet er renset, men byens innbyggere, med broren, byfogd Peter Stockmann (Per Egil Aske) i spissen, vender seg mot ham fordi det vil bli dyrt. Doktor Stockmann innkaller til et folkemøte om saken, men der blir han dømt som en folkefiende og må forlate møtet. I Skien spiller Sverre Anker Ousdal doktor Stockmann i en forestilling som begynner inne i et lagerskur og så flytter seg, med publikum på slep, rundt på bryggene.

- Jeg har aldri gjort spel eller den typen ting, så å spille vandreteater er en flott opplevelse for meg. Det er masse tekst å pugge, men jeg gleder meg, sier Anker Ousdal noen dager før premieren.

Nesten alle de 900 billettene som er lagt ut til de tre forestillingene, er utsolgt.
Europas lengste scene Første akt foregår inne i et gammelt tollager som er tømt for gamle sykler og annet skrot.

En smal plankescene strekker seg langs hele rommet.

- Dette er Europas lengste scene! 24 meter! Til sammenlikning er scenen i Mannheim bare 22 meter, opplyser Winge begeistret.

Utenfor lagerbygningen er det satt opp en boksering, som skal forestille redaksjonslokalene til Folkebudet, hvor Hovstad (Joakim Dan Jørgensen) er redaktør. Deretter flytter forestillingen seg til et stillas, før den ender på en lekter som ligger fortøyd til bryggekanten.

- Det er deilig å jobbe utendørs, for inne i lageret blir det forferdelig varmt under blikktaket. Dette var noe jeg hadde veldig lyst til å gjøre, som alltid når Stein ringer. Han har alltid en sånn glede i det han gjør, sier Sverre Anker Ousdal.

- Vi har kuttet en del i teksten her og fjernet noen roller, men tematikken er jo der. Dette er et stykke med besk ironi, og så inneholder det favorittordet mitt:
hensiktsmessighetshensynene, 27 bokstaver! sier Winge.

- Det er så forslitt å si at Ibsen er like aktuell i dag, men det er virkelig sant når det gjelder dette stykket, mener Anker Ousdal.

Kari Onstad spiller doktor Stockmanns kone, Joachim Calmeyer er gravemester Morten Kiil, som er fru Stockmanns pleiefar, og Kyrre Hellum er boktrykker Aslaksen.

- Og så har vi leid inn statister som skal stå blant publikum og forhåpentligvis piske opp stemningen, forteller Winge.

Rake motsetninger Sverre Anker Ousdal har rollen som faren Helge når Nationaltheatret setter opp teaterversjonen av Thomas Vinterbergs film «Festen» i høst. På grunn av hans rolle i «En folkefiende» utsatte Nationaltheatret premieren på «Festen» fra månedsskiftet august/september til 12. september.

- Det setter jeg pris på. Jeg har ikke så enormt mange replikker i «Festen», men er på scenen stort sett hele tida.

Vi begynte prøvene før sommerferien, og fikk lagt skjelettet.

Det går greit å sette Helge på pause mens jeg gjør doktor Stockmann, de to skikkelsene er rake motsetninger. Helge er jo akkurat det doktor Stockmann beskylder borgerskapet for å være: en samfunnets støtte, sier Anker Ousdal.

- «En folkefiende» er ikke de store psykologiske dypdykkene i sjelslivet, sier Winge, som også setter pris på å jobbe med sin gamle venn.

- Sverre og jeg kjenner hverandre så godt at vi ikke kan skjule noe, vi lukter det på innpusten.

Men han hører bare på meg når jeg sier noe fornuftig, ellers ber han meg holde kjeft. Det er en befrielse å slippe å være så forbannet høflig, synes Winge.

«En normalt bygget sannhet lever - la meg si - i regelen en 17 - 18, høyst 20 år; sjelden lenger». Doktor Stockmann, 4. akt.