Brodal og Ousdal æresmedlemmer i NSF
Scenekunst.no mandag, den 31. august 2009
Svein Erik Brodal og Sverre Anker Ousdal ble i Oslo igår utnevnt som æresmedlemmer av Norsk Skuespillerforbund.
Pressemelding fra Norsk Skuespillerforbund:
UTNEVNELSE AV ÆRESEMEDLEMMER 30. august 2009
Æresmedlemskap i Norsk Skuespillerforbund er en utmerkelse som henger høyt. I forbundets lover heter det at: ”Æresmedlemskap tildeles personer som har hatt spesiell betydning for forbundet, scenekunsten eller skuespilldiktningen”. Forbundets første æresmedlem ble utnevnt den 29. mai 1900 – og het Bjørn Bjørnson. Norsk Skuespillerforbund har 21 nålevende æresmedlemmer. I dag kan listen tilføyes to nye navn:
Svein Erik Brodal og Sverre Anker Ousdal.
Svein Erik Brodal er født 21.02.1939. Han ble elev ved Statens Teaterskole i 1958 og debuterte i 1960 ved Det Norske Teatret. Her ble han ble fast ansatt i 1962, og her virket han fram til han gikk av med pensjon i år. Brodals kjærlighet til skuespillerkunsten – og teatret spesielt – framheves av hans kolleger. ”Han er en mann som ikke først tenker på seg selv, men hva som er best for teatret”, sier én. Dette ble nok satt spesielt pris på i de elleve årene han var teatersjef ved Det Norske Teater: Fra 1975 - 1976 og fra 1979 – 1990.
Blant Brodals roller kan nevnes tittelrollene i Hamlet og Brand, Paulus Hove i Læraren, Tesman i Hedda Gabler og feltpresten i Mor Courage. I 1999 mottok han Aksel Waldemars minnepris for særlig innsats for nynorsk som scenespråk.
I 1985 mottok han Totenmarkens Bragdstatuett, blant annet for sin innsats som sentral drivkraft bak prosjektteatret Toten Teater. Her skrev og regisserte han monologen Ælle menneska mine for Inger Lise Rypdal i 1989, og framførte senere sitt eget kirkespill Jeg og Gud – sammen med sin kone Gudrun Waadeland.
Brodal har også regissert to Prøysen-novellefilmer for NRK: Den blå koppen og Blommer på bar mark. Han har dessuten gitt ut to diktsamlinger, en roman, kortprosa og sakprosa. I 1979 gav han ut fagboken Syn på teater og i 1981 en biografi om Tordis Maurstad. (Kilder: Det norske teatret.no, Norsk Teater- og filmleksikon.)
Sverre Anker Ousdal er født 18. juli 1944. Han debuterte på Den Nationale Scene i Bergen i 1965 i musikalen Tips om å nå til topps. Etter tre år ved Oslo Nye Teater ble han ansatt ved sin nåværende arbeidsplass, Nationaltheatret, i 1970. Ousdal har gjennom sin lange karriere vist stor allsidighet – i alt fra komedier og musikaler til klassikere, moderne dramatikk og realistisk drama. Av viktige roller kan nevnes tittelrollene i Macbeth, Richard II, Byggmester Solness og Brand, Dr. Rank i Et Dukkehjem, James Tyrone i Lang dags ferd mot natt, Helge i Festen og nylig Max i Pinters Hjemkomsten. Ousdal har tidligere mottatt Per Aabels ærespris og er slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk scenekunst. Han har spilt i flere tv-produksjoner og mottok i 1990 Amandaprisen for sin rolle i Strindbergs Kreditorer i Fjernsynsteatret. Ousdal har ikke minst gjort seg bemerket i flere filmsuksesser, som ”Orions belte”, ”Etter.. Rubicon”, ”Kristin Lavransdatter” og Isabel Coixets ”Språkets hemmelige liv”. Sammen med Kjersti Holmen og Helge Jordal ble han i år tildelt Amandakomitéens ærespris for sin innsats for norsk film. (Kilder: Nationaltheatret.no, Norsk Teater- og filmleksikon.)
Monday, August 31, 2009
Saturday, August 29, 2009
"Hagefesten ingen sier nei til"
Hagefesten ingen sier nei til
Skandalene kommer når pressen har gått hjem, sier Jo Nesbø om Aschehougs sagnomsuste hagefest.
Catherine Gonsholt Ighanian, VG.nett, 27.08.2009
Flere hundre gjester strømmet til Aschehougs store hagefest i hovedstaden torsdag kveld - hagefesten det i alle år har gått gjetord om, og som nå ble arrangert for 33. gang.
Blant de selvskrevne gjestene var et av forlagets store trekkplastre i høst, Jo Nesbø, som om kort tid lanserer sin nye roman «Panserhjerte».
Nesbø trekkplaster
- Jeg har nok vært på denne festen en fem-seks ganger, sier forfatteren som innrømmer at han kjenner til alle historiene fra år tilbake om forfattere som havnet i slåsskamp, og par som gikk hver til sitt, nettopp etter denne hagefesten. Nesbø vil ikke påstå at skandalenes tid er helt forbi.
- Men det skjer ført når pressen har reist. Jeg kan selvsagt si hvor alle går når festen er over kl. 20, men da må jeg skyte deg etterpå, sier Nesbø til VG TV med glimt i øyet.
- Folk tiltrekkes nok av myten om hagefesten, legger Nesbø til.
En som fant veien til hagefesten for aller første gang, var statsminister Jens Stoltenberg. Sammen med sin far Thorvald Stoltenberg lanserte han tidligere i dag boken «Samtaler».
- Det er faktisk min aller første hagefest, men nå har jeg jo vært med på å gi ut bok, så da har jeg rett til å være her, smiler statsministeren som legger til at han synes det er hyggelig å feire bokslippet på fest sammen med sin far.
Milde taus om sniketriks
Musikkjournalist Tor Milde innfant seg også på hagefesten.
- Jeg tror ikke noen som blir bedt på denne festen, ikke møter opp, sier Milde til VG Nett. - Selv har jeg til og med vært her uten å vere bedt, røper Milde som ikke vil si hvordan man kommer seg inn på den sagnomsuste festen uten invitasjon.
- Nei, det vil jeg ikke si, i tilfelle jeg ikke blir bedt neste år, humrer Milde.
Snek i køen
Ingen hagefest uten forfattervenninnene Anne B. Ragde og Unni Lindell, som opp gjennom årene har sørget for furore på flere enn én hagetilstelning i regi av forlaget. De to ankom festen sammen, og innrømmet for VGTV at de snek i den lange køen med gjester for å komme fort inn.
- Men vi skal oppføre oss pent i dag, sa bokaktuelle Ragde og Lindell og forklarte at det løftet skulle de klare å holde ved å holde seg unna hverandre på festen.
- Det har vært snakket om så mange skandaler på denne festen opp igjennom, sier Vibeke Løkkeberg som ankommer med ektemannen Terje Kristiansen.
- Jeg har i hvert fall aldri vært involvert i dem, sier Løkkeberg, mens ektemannen skyter inn. - Man må til utlandet for å finne skandaler.
Filmpar festet
Å stå på gjestelisten til hagefesten er bar spesielt utvalgte forunt. Samtidig har kanskje flertallet av gjestene aldri skrevet en bok i sitt liv.
- Jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg er her, sier filmstjernen Sverre Anker Ousdal som kommer til hagefesten med skuespillersamboer Kjersti Holmen. For under en uke siden ble begge belønnet med æres-Amanda under filmfestivalen i Haugesund.
- Vi går fra fest til fest om dagen! Vanligvis festern vi med skuespillerkolleger, så dette er en fin forandring, sier Holmen til VGTV.
Tradisjonen tro ble den årlige Aschehougprisen delt ut - denne gangen til forfatter Thure Erik Lund (50).
Blant de andre som festet i forlagets hage under en skygrå himmel, var Abid Raja, Vendela Kirsebom, Herodes Falsk, Lars Lillo Stenberg, Andrine Sæther, Ravi, Paperboys-Vinni, Jonas Gahr Støre, Karita Bekkemellem, Åsne Seierstad, Kåre Willoch og en rekke andre celebriteter.
Skandalene kommer når pressen har gått hjem, sier Jo Nesbø om Aschehougs sagnomsuste hagefest.
FRA FEST TIL FEST: Filmparet Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal. Foto: Scanpix
Catherine Gonsholt Ighanian, VG.nett, 27.08.2009
Flere hundre gjester strømmet til Aschehougs store hagefest i hovedstaden torsdag kveld - hagefesten det i alle år har gått gjetord om, og som nå ble arrangert for 33. gang.
Blant de selvskrevne gjestene var et av forlagets store trekkplastre i høst, Jo Nesbø, som om kort tid lanserer sin nye roman «Panserhjerte».
Nesbø trekkplaster
- Jeg har nok vært på denne festen en fem-seks ganger, sier forfatteren som innrømmer at han kjenner til alle historiene fra år tilbake om forfattere som havnet i slåsskamp, og par som gikk hver til sitt, nettopp etter denne hagefesten. Nesbø vil ikke påstå at skandalenes tid er helt forbi.
- Men det skjer ført når pressen har reist. Jeg kan selvsagt si hvor alle går når festen er over kl. 20, men da må jeg skyte deg etterpå, sier Nesbø til VG TV med glimt i øyet.
- Folk tiltrekkes nok av myten om hagefesten, legger Nesbø til.
En som fant veien til hagefesten for aller første gang, var statsminister Jens Stoltenberg. Sammen med sin far Thorvald Stoltenberg lanserte han tidligere i dag boken «Samtaler».
- Det er faktisk min aller første hagefest, men nå har jeg jo vært med på å gi ut bok, så da har jeg rett til å være her, smiler statsministeren som legger til at han synes det er hyggelig å feire bokslippet på fest sammen med sin far.
Milde taus om sniketriks
Musikkjournalist Tor Milde innfant seg også på hagefesten.
- Jeg tror ikke noen som blir bedt på denne festen, ikke møter opp, sier Milde til VG Nett. - Selv har jeg til og med vært her uten å vere bedt, røper Milde som ikke vil si hvordan man kommer seg inn på den sagnomsuste festen uten invitasjon.
- Nei, det vil jeg ikke si, i tilfelle jeg ikke blir bedt neste år, humrer Milde.
Snek i køen
Ingen hagefest uten forfattervenninnene Anne B. Ragde og Unni Lindell, som opp gjennom årene har sørget for furore på flere enn én hagetilstelning i regi av forlaget. De to ankom festen sammen, og innrømmet for VGTV at de snek i den lange køen med gjester for å komme fort inn.
- Men vi skal oppføre oss pent i dag, sa bokaktuelle Ragde og Lindell og forklarte at det løftet skulle de klare å holde ved å holde seg unna hverandre på festen.
- Det har vært snakket om så mange skandaler på denne festen opp igjennom, sier Vibeke Løkkeberg som ankommer med ektemannen Terje Kristiansen.
- Jeg har i hvert fall aldri vært involvert i dem, sier Løkkeberg, mens ektemannen skyter inn. - Man må til utlandet for å finne skandaler.
Filmpar festet
Å stå på gjestelisten til hagefesten er bar spesielt utvalgte forunt. Samtidig har kanskje flertallet av gjestene aldri skrevet en bok i sitt liv.
- Jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg er her, sier filmstjernen Sverre Anker Ousdal som kommer til hagefesten med skuespillersamboer Kjersti Holmen. For under en uke siden ble begge belønnet med æres-Amanda under filmfestivalen i Haugesund.
- Vi går fra fest til fest om dagen! Vanligvis festern vi med skuespillerkolleger, så dette er en fin forandring, sier Holmen til VGTV.
Tradisjonen tro ble den årlige Aschehougprisen delt ut - denne gangen til forfatter Thure Erik Lund (50).
Blant de andre som festet i forlagets hage under en skygrå himmel, var Abid Raja, Vendela Kirsebom, Herodes Falsk, Lars Lillo Stenberg, Andrine Sæther, Ravi, Paperboys-Vinni, Jonas Gahr Støre, Karita Bekkemellem, Åsne Seierstad, Kåre Willoch og en rekke andre celebriteter.
Saturday, August 22, 2009
"Åttitalls-helter hedret med Amandas ærespris"
Åttitalls-helter hedret med Amandas ærespris
I 1985 opplevede gjengen bak «Orions Belte» å bli kveldens store vinnere under den aller første Amanda-utdelingen. 25 år etter fikk de tre skuespillerveteranene fra filmklassikeren nok en gang gleden av å dele hedersrusen sammen.
Kjersti Holmen, Sverre Anker Ousdal og Helge Jordal mottok heder og ære i jubileumsutdelingen i Haugesund.
Anneche Skaar, waschera, 21.08.2009
25 år etter
Nå ble Sverre Anker Ousdal, Helge Jordal og Kjersti Holmen hedret med æresprisen for sin markante og langvarige rolle innen film, teater og fjernsyn.
Helge Jordal syntes det var veldig hyggelig med prisen, men overraskende.
– Ka, er eg så gammal? Jeg holder jo på med film fortsatt, sa han til Waschera etter utdelingen.
For 25 år siden gikk den gjeve prisen også til en av hjernene bak «Orions Belte», nemlig redigereren Bjørn Breigutu.
Den gangen mottok filmen også den aller første Amandaprisen for beste film og fikk et aldri så lite prisdryss videre under utdelingen.
Hedret tidligere
De tre scenvandte personene har alle tidligere blitt hedret med den bronsebelagte Amanda-statuetten.
Helge Jordal fikk en Amanda-pris for beste mannlige skuespiller for sin rolle i «Orions Belte» i 1985 .
Sverre Anker Ousdal ble hyllet med Amanda-pris for hovedrollen i Fjernsynsteatrets «Kreditorer» i 1990.
Kjersti Holmen har fått to Amanda-priser tidligere. Den første fikk hun i 1993 for sin prestasjon i «Telegrafisten» og den andre fikk hun i 2000 for innsatsen i «Sofies verden» og «S.O.S».
I 1985 opplevede gjengen bak «Orions Belte» å bli kveldens store vinnere under den aller første Amanda-utdelingen. 25 år etter fikk de tre skuespillerveteranene fra filmklassikeren nok en gang gleden av å dele hedersrusen sammen.
Kjersti Holmen, Sverre Anker Ousdal og Helge Jordal mottok heder og ære i jubileumsutdelingen i Haugesund.Anneche Skaar, waschera, 21.08.2009
25 år etter
Nå ble Sverre Anker Ousdal, Helge Jordal og Kjersti Holmen hedret med æresprisen for sin markante og langvarige rolle innen film, teater og fjernsyn.
Helge Jordal syntes det var veldig hyggelig med prisen, men overraskende.
– Ka, er eg så gammal? Jeg holder jo på med film fortsatt, sa han til Waschera etter utdelingen.
For 25 år siden gikk den gjeve prisen også til en av hjernene bak «Orions Belte», nemlig redigereren Bjørn Breigutu.
Den gangen mottok filmen også den aller første Amandaprisen for beste film og fikk et aldri så lite prisdryss videre under utdelingen.
Hedret tidligere
De tre scenvandte personene har alle tidligere blitt hedret med den bronsebelagte Amanda-statuetten.
Helge Jordal fikk en Amanda-pris for beste mannlige skuespiller for sin rolle i «Orions Belte» i 1985 .
Sverre Anker Ousdal ble hyllet med Amanda-pris for hovedrollen i Fjernsynsteatrets «Kreditorer» i 1990.
Kjersti Holmen har fått to Amanda-priser tidligere. Den første fikk hun i 1993 for sin prestasjon i «Telegrafisten» og den andre fikk hun i 2000 for innsatsen i «Sofies verden» og «S.O.S».
"Fikk æres-Amanda"
Fikk æres-Amanda
Helge Jordal fikk Æresamanda for innsatsen i «Orions belte».
Helge Jordal ( til venstre), Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal mottok fredag kveld Amandakomiteens Ærespris i Haugesund. Amanda ble i år delt ut for 25. gang. Foto: [Stian Lysberg Solum] Scanpix
Linn Gjerstad, bergensavisen.no, 21.08.2009
Sammen med medskuespillerne i «Orions belte», Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal, fikk Helge Jordal selveste æresprisen i går.
– Jeg husker da det var premiere på og folk kom ut av kinoen. De kunne liksom ikke si det ordentlig, men sa at «det var jo bra for å være norsk». Det sier ikke folk lenger, og det er bra, sier Jordal.
Prisen ble utdelt av juryformann Åse Kleveland, som berømmet trioen for å ha hatt «en enorm innflytelse på norsk populærkultur».
– De er tre fantastiske skuespillere som har gitt oss veldig mye. De representerte noe ungt og friskt da de snudde opp-ned på filmnorge op 1980-tallet, sier Kleveland.
KJÆRESTESKRYT: Tidligere på kvelden gjorde «Max Manus» storeslem i Haugesund.
– Axel er verdens beste skuespiller, sier Tone Damlie Aaberge om mannen hun omsider vedgår at er kjæresten.
Og amandajuryen er enig med henne. De ga Axel Hennie prisen for «Beste skuespiller».
«Max Manus» – filmen om den bergenske motstandsmannen, der Hennie har hovedrollen, sanket hele seks priser i går – blant annet den gjeveste for «Årets film». Filmen hadde et samlet budsjett på 55 millioner kroner, og er dermed et av Norges hittil dyreste filmprosjekter. Den hadde norsk premiere 19. desember 2008, og hadde over 140 000 besøkende den første helgen. Dette er tidenes beste åpningshelg for en norsk film.
STORESLEM: Den var nominert til ti Amandapriser i går, og stakk av med seks av dem. Blant annet fikk tidligere DNS-skuespiller Agnes Kittelsen pris for beste kvinnelige birolle for tolkningen av rollen som Tikken Manus.
– Dette var veldig hyggelig. Tusen takk, sier hun.
Spente og stivpyntede møtte filmkjendisene da norsk films aller gjeveste pris skulle deles ut i Haugesund i går.
– Valget av mitt av følge var veldig enkelt. Jeg valgte rett og slett den vakreste jenten, sier en tydelig fornøyd Axel Hennie til NTB.
Sogndalsjenten Tone og Axel har vært et par en tid, men først i går bekreftet de forholdet.
– Ja, vi er kjærester, sier Hennie til dagbladet.no.
– Jeg har ventet på Tone i 33 år, kunngjør den forelskede prisvinneren til TV 2.
Helge Jordal fikk Æresamanda for innsatsen i «Orions belte».
Helge Jordal ( til venstre), Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal mottok fredag kveld Amandakomiteens Ærespris i Haugesund. Amanda ble i år delt ut for 25. gang. Foto: [Stian Lysberg Solum] ScanpixLinn Gjerstad, bergensavisen.no, 21.08.2009
Sammen med medskuespillerne i «Orions belte», Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal, fikk Helge Jordal selveste æresprisen i går.
– Jeg husker da det var premiere på og folk kom ut av kinoen. De kunne liksom ikke si det ordentlig, men sa at «det var jo bra for å være norsk». Det sier ikke folk lenger, og det er bra, sier Jordal.
Prisen ble utdelt av juryformann Åse Kleveland, som berømmet trioen for å ha hatt «en enorm innflytelse på norsk populærkultur».
– De er tre fantastiske skuespillere som har gitt oss veldig mye. De representerte noe ungt og friskt da de snudde opp-ned på filmnorge op 1980-tallet, sier Kleveland.
KJÆRESTESKRYT: Tidligere på kvelden gjorde «Max Manus» storeslem i Haugesund.
– Axel er verdens beste skuespiller, sier Tone Damlie Aaberge om mannen hun omsider vedgår at er kjæresten.
Og amandajuryen er enig med henne. De ga Axel Hennie prisen for «Beste skuespiller».
«Max Manus» – filmen om den bergenske motstandsmannen, der Hennie har hovedrollen, sanket hele seks priser i går – blant annet den gjeveste for «Årets film». Filmen hadde et samlet budsjett på 55 millioner kroner, og er dermed et av Norges hittil dyreste filmprosjekter. Den hadde norsk premiere 19. desember 2008, og hadde over 140 000 besøkende den første helgen. Dette er tidenes beste åpningshelg for en norsk film.
STORESLEM: Den var nominert til ti Amandapriser i går, og stakk av med seks av dem. Blant annet fikk tidligere DNS-skuespiller Agnes Kittelsen pris for beste kvinnelige birolle for tolkningen av rollen som Tikken Manus.
– Dette var veldig hyggelig. Tusen takk, sier hun.
Spente og stivpyntede møtte filmkjendisene da norsk films aller gjeveste pris skulle deles ut i Haugesund i går.
– Valget av mitt av følge var veldig enkelt. Jeg valgte rett og slett den vakreste jenten, sier en tydelig fornøyd Axel Hennie til NTB.
Sogndalsjenten Tone og Axel har vært et par en tid, men først i går bekreftet de forholdet.
– Ja, vi er kjærester, sier Hennie til dagbladet.no.
– Jeg har ventet på Tone i 33 år, kunngjør den forelskede prisvinneren til TV 2.
Wednesday, August 19, 2009
"Tilbake etter kreftoperasjonen"
Tilbake etter kreftoperasjonen
Sverre Anker Ousdal måtte få ny lever og mistet synet. Nå er han endelig tilbake på scenen for fullt.
Arve Vassbotten, seher.no, 18. aug 2009
Sammen på scenen: - Det er kjempefint, sier Kjersti Holmen om å spille sammen med kjæresten Sverre Anker Ousdal igjen.
Tilbake: Sverre Anker Ousdal og Mads Ousdal på scenen "Hjemkomsten". Nå er Sverre Anker Ousdal snart tilbake for fullt i "Fanny og Alexander".
For halvannet år siden ble Sverre Anker Ousdal (64) sykemeldt på grunn av kreft og måtte trekke seg fra stykket "Hjemkomsten" på Nationaltheatret.
Men nå er Ousdal for første gang siden sykdommen klar for en storoppsetning igjen. Og han gjør comeback med kjæresten Kjersti Holmen, som også er med i stykket.
- Det er kjempefint, sier Holmen til Her og Nå om å få spille med Ousdal igjen.
Etter at kreften ble oppdaget fikk Ousdal en ny lever, men under transplantasjonen fikk han en skade på en synsnerve og fikk redusert synet kraftig. Dette skal nå være på bedringens vei, men til Aftenposten har han tidligere forklart hva som skjedde.
- Det var veldig mørkt. De sa det er naturlig at du ikke ser så godt. Det gikk noen timer, og jeg så fremdeles ikke noe. Da ble jeg undersøkt, og legen sa at han så en skade på synsnerven. Det skjedde noe som aldri har skjedd før her i landet. Man regner med at det skjer i bare én av 250000 tilfeller. Under den langvarige operasjonen hadde synsnerven som ligger bak øyet, fått for lite surstoff. På Rikshospitalet hadde de aldri opplevd det før, sa Ousdal til Aftenposten.
I november står kjæresteparet på scenen i "Fanny og Alexander". Til tross for et kort comeback i mai, blir dette første gang han er tilbake for fullt.
Sverre Anker Ousdal måtte få ny lever og mistet synet. Nå er han endelig tilbake på scenen for fullt.
Arve Vassbotten, seher.no, 18. aug 2009
Sammen på scenen: - Det er kjempefint, sier Kjersti Holmen om å spille sammen med kjæresten Sverre Anker Ousdal igjen.Tilbake: Sverre Anker Ousdal og Mads Ousdal på scenen "Hjemkomsten". Nå er Sverre Anker Ousdal snart tilbake for fullt i "Fanny og Alexander".For halvannet år siden ble Sverre Anker Ousdal (64) sykemeldt på grunn av kreft og måtte trekke seg fra stykket "Hjemkomsten" på Nationaltheatret.
Men nå er Ousdal for første gang siden sykdommen klar for en storoppsetning igjen. Og han gjør comeback med kjæresten Kjersti Holmen, som også er med i stykket.
- Det er kjempefint, sier Holmen til Her og Nå om å få spille med Ousdal igjen.
Etter at kreften ble oppdaget fikk Ousdal en ny lever, men under transplantasjonen fikk han en skade på en synsnerve og fikk redusert synet kraftig. Dette skal nå være på bedringens vei, men til Aftenposten har han tidligere forklart hva som skjedde.
- Det var veldig mørkt. De sa det er naturlig at du ikke ser så godt. Det gikk noen timer, og jeg så fremdeles ikke noe. Da ble jeg undersøkt, og legen sa at han så en skade på synsnerven. Det skjedde noe som aldri har skjedd før her i landet. Man regner med at det skjer i bare én av 250000 tilfeller. Under den langvarige operasjonen hadde synsnerven som ligger bak øyet, fått for lite surstoff. På Rikshospitalet hadde de aldri opplevd det før, sa Ousdal til Aftenposten.
I november står kjæresteparet på scenen i "Fanny og Alexander". Til tross for et kort comeback i mai, blir dette første gang han er tilbake for fullt.
Thursday, August 13, 2009
"Teaterhøsten er her – og den er blågul"
Teaterhøsten er her – og den er blågul
Fire store svensker preger Oslo-teatrenes høstprogram. Kåre Conradi skal måle krefter med en av dem i en av sesongens største roller.
Annette Orre, dagsavisen.no, 11. august 2009
– Det mørke er kanskje enda mer umiddelbart tydelig? Noe av det første jeg tenker på – og nå svarer jeg fra et litt overfladisk ståsted – er de virkelig store skjebnene og de store forfatterne som ønsker å avsløre menneskenes hemmeligheter, sier Kåre Conradi om dramatikken fra vårt naboland, som i høyeste grad vil spille en stor rolle på teatrenes høstrepertoar. Selv er han tilbake på sin gamle arbeidsplass Nationaltheatret i hovedrollen som Alexander i verdenspremieren på teaterversjonen av Ingmar Bergmans «Fanny og Alexander». Bergman blir det også på Oslo Nye, der Lise Fjeldstad og Nina Ellen Ødegård skal gjøre mor-og-datter-rollene som Ingrid Bergman og Liv Ullmann udødeliggjorde i «Høstsonaten». På plakaten til Det Norske Teatret står August Strindbergs «Den Store landevegen» og Lars Noréns «Lys», sistnevnte en urpremiere som regisseres av Eirik Stubø. Den yngste forfatteren i den eksklusive firerbanden er Sara Stridsberg. I 2007 vant hun Nordisk Råds litteraturpris for sin «Drømmefakultetet», nå viser Torshovteatret sceneversjonen av hennes fortelling om Valerie Jean Solanas i Kjersti Horns regi. Men stykket det kanskje er knyttet aller størst forventninger til er altså «Fanny og Alexander», som teatersjef Hanne Tømta etter årelang jobbing og litt flaks klarte å sikre seg verdenspremieren på, til og med før svenskenes Dramaten.
– Det er en fantastisk rolle å få komme tilbake til Nationaltheatret med. Det har vært mye frilansjobbing de siste årene, men det er her jeg føler at jeg hører hjemme, sier Conradi, som har vært fast ansatt på teatret siden 1995.
Ingen barnerolle
– I det siste har vi sett deg på film, i shakespearske lystspill og i «Singin‘ in the Rain», hva tenker du om å gå inn i en langt dystrere setting som man jo må kunne si at Bergmans univers etter hvert utvikler seg til, på tross av alle selskapene og de høystemte teateroppsetningene?
– Det er dette jeg liker aller best, dette landskapet jeg trives aller best i, og som jeg alltid lengter tilbake til. Men det finnes jo ekstremt mye humor i dette stykket også. Selv om det er en stund siden jeg så filmen og TV-serien har den utrolig mange kraftige bilder som setter seg fast i en, fra de ekdahlske juleselskapene til oppkastscenen på loftet.
Da regissør Kjetil Bang-Hansen ringte og tilbød Conradi en jobb i oppsetningen, spurte sistnevnte litt eplekjekt om han var tiltenkt barnerollen som Fanny. Han var nærmere sannheten enn han trodde. For mens søskenparet, som i filmen, vil bli spilt av to barneskuespillere, vil i tillegg den voksne Alexander fungere som en retrospektiv og reflekterende gjennomgangsfigur i fortellingen.
– Dette er materiale som er så rikt at det krever refleksjon, en refleksjon som teatret har mulighet for å vise på en annen måte enn det man gjør på film. Vi ville belyse både skyggene og lyset fra vår egen vinkel. vårt eget brennpunkt. Og brennpunktet i denne oppsetningen er hvordan denne stygge, vakre fortellingen virker inn på dem som opplever den, og særlig på barnet Alexander, sier Bang-Hansen.
For fra å vokse opp i en blant alle de sjarmerende og livsnytende familiemedlemmene i det ekdahlske teaterdynastiet, rives søskenparet brått inn i det mørkeste mørke i den fengselslignende bispegården der de havner når moren gifter seg på nytt. Alexander-skikkelsen er på mange måter det nærmeste Bergman kom et selvportrett. Han hadde selv en far som var prest, og biskop Vergéus var blitt stående igjen som en av de grusomste skikkelsene i skandinavisk filmhistorie.
– Kåre har den intellektuelle tilnærmingen som denne rollen krever, og jeg er utrolig glad for at han sa ja til å gjøre den, sier regissøren.
Teaterkjærlighet
Og det er en gigantoppsetning Conradi skal fronte, sammen med Kjersti Holmen i rollen som hans mor Emilie Ekdahl. 30 av teatrets skuespillere står på scenen, sammen med et titall statister. Bjørn Skagestad og Erik Hivju som biskopen, Kari Simonsen som matriarken Helene Ekdahl og Sverre Anker Ousdal som Isak Jacobi er bare noen av de mange toppnavnene på rollelista.
– Det er galskap, dette, på mange måter. Stykket representerer en enorm jobb for alt fra kostymeavdelingen til scenografene, det er et enormt prosjekt med altfor mye å holde styr på, gliser Bang-Hansen om den for lengst legendariske historien som i filmversjonen anno 1982 ble belønnet med fire Oscar-statuetter.
Han snakker også varmt om teaterbiten av stykket, som han har planer om å betone i sin iscenesettelse.
– Kjærligheten til teatret gjennomsyrer Bergmans tekst, jeg mener at noe av det vakreste som noen gang er sagt og skrevet om teatret sies i dette stykket. Derfor vil jeg driste meg til å si at det passer vel så godt i teatret som på filmlerretet, sier han, men bemerker tørt at han ikke blir overrasket hvis det finnes eksperter, på begge sider av Svinesund, som vil fare opp og mene at det han bedriver er helligbrøde.
Til slutt, sånn for ordens skyld, er det verdt å nevne at svenskedominansen ikke er total. Blant høstens urpremierer finner vi både stykker signert Lars Saabye Christensen i «Chet spiller ikke her» og Johan Harstad i «Screen tests 9», samt «Plastilina» fra den unge og fremadstormende Vassilij Sigarev. Størrelser som Maksim Gorkij og Anton Tsjekhov er også representert. Og Henrik Ibsen, selvfølgelig.
Fire store svensker preger Oslo-teatrenes høstprogram. Kåre Conradi skal måle krefter med en av dem i en av sesongens største roller.
Annette Orre, dagsavisen.no, 11. august 2009
– Det mørke er kanskje enda mer umiddelbart tydelig? Noe av det første jeg tenker på – og nå svarer jeg fra et litt overfladisk ståsted – er de virkelig store skjebnene og de store forfatterne som ønsker å avsløre menneskenes hemmeligheter, sier Kåre Conradi om dramatikken fra vårt naboland, som i høyeste grad vil spille en stor rolle på teatrenes høstrepertoar. Selv er han tilbake på sin gamle arbeidsplass Nationaltheatret i hovedrollen som Alexander i verdenspremieren på teaterversjonen av Ingmar Bergmans «Fanny og Alexander». Bergman blir det også på Oslo Nye, der Lise Fjeldstad og Nina Ellen Ødegård skal gjøre mor-og-datter-rollene som Ingrid Bergman og Liv Ullmann udødeliggjorde i «Høstsonaten». På plakaten til Det Norske Teatret står August Strindbergs «Den Store landevegen» og Lars Noréns «Lys», sistnevnte en urpremiere som regisseres av Eirik Stubø. Den yngste forfatteren i den eksklusive firerbanden er Sara Stridsberg. I 2007 vant hun Nordisk Råds litteraturpris for sin «Drømmefakultetet», nå viser Torshovteatret sceneversjonen av hennes fortelling om Valerie Jean Solanas i Kjersti Horns regi. Men stykket det kanskje er knyttet aller størst forventninger til er altså «Fanny og Alexander», som teatersjef Hanne Tømta etter årelang jobbing og litt flaks klarte å sikre seg verdenspremieren på, til og med før svenskenes Dramaten.
– Det er en fantastisk rolle å få komme tilbake til Nationaltheatret med. Det har vært mye frilansjobbing de siste årene, men det er her jeg føler at jeg hører hjemme, sier Conradi, som har vært fast ansatt på teatret siden 1995.
Ingen barnerolle
– I det siste har vi sett deg på film, i shakespearske lystspill og i «Singin‘ in the Rain», hva tenker du om å gå inn i en langt dystrere setting som man jo må kunne si at Bergmans univers etter hvert utvikler seg til, på tross av alle selskapene og de høystemte teateroppsetningene?
– Det er dette jeg liker aller best, dette landskapet jeg trives aller best i, og som jeg alltid lengter tilbake til. Men det finnes jo ekstremt mye humor i dette stykket også. Selv om det er en stund siden jeg så filmen og TV-serien har den utrolig mange kraftige bilder som setter seg fast i en, fra de ekdahlske juleselskapene til oppkastscenen på loftet.
Da regissør Kjetil Bang-Hansen ringte og tilbød Conradi en jobb i oppsetningen, spurte sistnevnte litt eplekjekt om han var tiltenkt barnerollen som Fanny. Han var nærmere sannheten enn han trodde. For mens søskenparet, som i filmen, vil bli spilt av to barneskuespillere, vil i tillegg den voksne Alexander fungere som en retrospektiv og reflekterende gjennomgangsfigur i fortellingen.
– Dette er materiale som er så rikt at det krever refleksjon, en refleksjon som teatret har mulighet for å vise på en annen måte enn det man gjør på film. Vi ville belyse både skyggene og lyset fra vår egen vinkel. vårt eget brennpunkt. Og brennpunktet i denne oppsetningen er hvordan denne stygge, vakre fortellingen virker inn på dem som opplever den, og særlig på barnet Alexander, sier Bang-Hansen.
For fra å vokse opp i en blant alle de sjarmerende og livsnytende familiemedlemmene i det ekdahlske teaterdynastiet, rives søskenparet brått inn i det mørkeste mørke i den fengselslignende bispegården der de havner når moren gifter seg på nytt. Alexander-skikkelsen er på mange måter det nærmeste Bergman kom et selvportrett. Han hadde selv en far som var prest, og biskop Vergéus var blitt stående igjen som en av de grusomste skikkelsene i skandinavisk filmhistorie.
– Kåre har den intellektuelle tilnærmingen som denne rollen krever, og jeg er utrolig glad for at han sa ja til å gjøre den, sier regissøren.
Teaterkjærlighet
Og det er en gigantoppsetning Conradi skal fronte, sammen med Kjersti Holmen i rollen som hans mor Emilie Ekdahl. 30 av teatrets skuespillere står på scenen, sammen med et titall statister. Bjørn Skagestad og Erik Hivju som biskopen, Kari Simonsen som matriarken Helene Ekdahl og Sverre Anker Ousdal som Isak Jacobi er bare noen av de mange toppnavnene på rollelista.
– Det er galskap, dette, på mange måter. Stykket representerer en enorm jobb for alt fra kostymeavdelingen til scenografene, det er et enormt prosjekt med altfor mye å holde styr på, gliser Bang-Hansen om den for lengst legendariske historien som i filmversjonen anno 1982 ble belønnet med fire Oscar-statuetter.
Han snakker også varmt om teaterbiten av stykket, som han har planer om å betone i sin iscenesettelse.
– Kjærligheten til teatret gjennomsyrer Bergmans tekst, jeg mener at noe av det vakreste som noen gang er sagt og skrevet om teatret sies i dette stykket. Derfor vil jeg driste meg til å si at det passer vel så godt i teatret som på filmlerretet, sier han, men bemerker tørt at han ikke blir overrasket hvis det finnes eksperter, på begge sider av Svinesund, som vil fare opp og mene at det han bedriver er helligbrøde.
Til slutt, sånn for ordens skyld, er det verdt å nevne at svenskedominansen ikke er total. Blant høstens urpremierer finner vi både stykker signert Lars Saabye Christensen i «Chet spiller ikke her» og Johan Harstad i «Screen tests 9», samt «Plastilina» fra den unge og fremadstormende Vassilij Sigarev. Størrelser som Maksim Gorkij og Anton Tsjekhov er også representert. Og Henrik Ibsen, selvfølgelig.
Subscribe to:
Posts (Atom)
