- Fint at det fortsatt er bruk for meg

- Fint at det fortsatt er bruk for meg

Sverre Anker Ousdal og Per Jansen gjør comeback.

Anders Grønneberg, Dagbladet Kultur, 10. februar 2015

Rømmer fra sykehus: Per Jansen (til v.) og Sverre Anker Ousdal spiller to døene menn som rømmer fra sykehuset - mye er ugjort, ikke minst det som handler om damer. Stykket har premiere 14. februar, men første ledige billett er 18. februar. «Minus 2» spilles i en måned. Foto: Nationaltheatret

Skuespillerveteranene og pensjonistene Per Jansen og kollega Sverre Anker Ousdal har ikke tenkt å sløve bort pensjonisttilværelsen.

14. februar er det nypremiere på «Minus 2» på Nationaltheatrets Amfiscene.

Far og datter

I en pressemelding fra teatret uttrykker begge to at de er glade for comebacket. Det er et stykke der nok en godt voksen herre holder i tømmne: Nils Ole Oftebro er stykkets regissør.

Med seg på scenen har de Per Jansens datter, Ine Jansen - og Herman Bernhoft, som debuterer på Nationaltheatret.

Siste sprell: Sverre Anker Ousdal danser med Ine Jansen i den såre komedien «Minus 2». Foto: Nat.Theatret

Ousdal pensjonerte seg i 2014, men er altså allerede tilbake på Nationaltheatret, der han har arbeidet i hele 50 år. Den 70 år gamle skuespilleren fikk sterkt redusert syn etter en kreftoperasjon i 2008. I fjor vant han vant saken mot Pasientskadenemda og Staten.

Minus og minus blir pluss

I fjor takket han for seg med Shakespeares mesterverk «Kong Lear», som han høstet glitrende kritikker for. I 2011 spilte de «Minus 2» for første gang, og begge gleder seg til nypremieren.

- Jeg har nesten ikke rukket å være borte, men det er veldig hyggelig å være tilbake, sier Ousdal.

Per Jansen er enig. Han har vært tilknyttet teatret i over 30 år, og «Minus 2» var den siste forestillingen han spilte i før han også ble pensjonist:

- Det er fint at det fortsatt er bruk for meg, sier han.

- Vi spiller ikke, vi er

Dette er en poetisk komedie som berører essensen av det å være menneske. Paul og Julius ligger på samme sykehus. De skal dø om kort tid, men det er ikke for seint å rømme.

Mye er ugjort - det med kvinner, blant annet.

På spørsmål om hvordan det er for de to kameratene og kollegene å spille sammen igjen, er Ousdal klar:

- Vi spiller ikke, vi er.

Sårt og morsomt

«Minus 2» hadler om liv, død, kjærlighet og frykt veves inn i en tilsynelatende enkel handling. Gjennom en rekke humoristiske, vakre og såre scener avdekkes det hvem Paul og Julius er.

Begge har sine svin på skogen, og de har ikke alltid gjort de klokeste valgene i livet.

Stykket spiller en måned, fra til 13. mars.

Far og datter: Sverre Anker Ousdal sammen med kollega Per Jansen og hans datter, Ine Jansen. Foto Nationaltheatret

"Ousdal mottok æresborger-bevis"

Ousdal mottok æresborger-bevis

 – Vei, vann og kloakk – det er viktig det. Men det er mer enn det som er viktig. Det er godt at Flekkefjord kommune har skjønt det.

Av Mona Wikøren, 04.jan. 2015, Lister24.no.

Sverre Anker Ousdal benyttet anledningen til å takke og fortelle noen gode historier.

Sverre Anker Ousdal fikk vasen med byvåpen og inskripsjonen «Æresborger» av ordfører Jan Sigbjørnsen.

Det sa Sverre Anker Ousdal blant annet på nyttårsmottakelsen på Flekkefjord rådhus søndag.

Ousdal ble utnevnt som den første æresborger i Flekkefjord kommune. Søndag fikk han et synlig bevis på det.

Ousdal hadde ikke mulighet til å være til stede da han fikk den gjeve tittelen. Ousdal hadde var da opptatt i rollen som kong Lear William Shakespeares mesterverk, tragedien om kong Lear, på Nationaltheatret.

Men søndag var han altså til stede.

– Desto mer gledelig er det at han hadde mulighet i år, fastslo ordfører Jan Sigbjørnsen under søndagens nyttårsmottakelse – en uttalelse som høstet applaus blant de fremmøtte.

– I fjor sparte vi igjen ett av de synlige bevisene for æresborgerskapet slik at Sverre Anker selv skulle få mulighet til å få den overrakt, sa Sigbjørnsen før han ba Ousdal komme fram for å motta en vase med byvåpen og inskripsjonen «Æresborger».

– Nå har jeg blitt pensjonist, så nå hadde jeg tid, sa Ousdal, da han kom opp og tok i mot vasen.

Ousdal benyttet anledningen til å si noen ord til forsamlingen.

 – Her står jeg med denne vasen på dette kulturtreffet. Det var det ikke i min tid – det kan jeg bare si. Da jeg gikk på teaterskolen, var klassekameratene gjerne fra rike kommuner. De fikk gjerne noe stipend. Jeg fikk ingenting, men jeg fikk et brev. Der stod det restskatt 150, sa Ousdal og høstet latter og applaus av de fremmøtte.

Han fortalte etterpå en historie som endte med at han fikk lovnad av Flekkefjord kommune at det skulle opprettes et kulturstipend.