Showing posts with label 2005. Show all posts
Showing posts with label 2005. Show all posts

Saturday, September 20, 2008

"Stille... Klar... Opptak!"

Stille... Klar... Opptak!

Av Ángel M. Álmagro, Det Norske Magasinet, desember 2005

Det meste gjelder reklameproduksjon, men titt og ofte kommer det større produksjoner, som fra vår eget NRK, eller den neste filmsatsingen til Antonio Banderas. DNM var flue på veggen under innspillingen av Emmy-satsingen ”Kodenavn Hunter”, og kan fortelle litt av hvert fra kanskje den mest arbeidsomme bransjen i verden.

Et av de første, konkrete prosjektene som ble sertifisert i Emmy 2007, var Kodenavn Hunter. Det er Jarl Emsell Larsen, kjent fra Offshore og Svarte penger, hvite løgner som står bak, både som manusforfatter og regissør. Denne gangen handler den seks episoder lange serien om grenseoverskridende kriminalitet, hvor forbryterne ikke skyr noen midler, og politiet må skjerpe sine metoder. Midt oppe i det hele driver en ung politikvinne et farlig dobbeltspill. Regissøren og produsent Anne Birte Brunvold Tørstad har samlet et stjernelag rundt seg. Ane Dahl Torp skal nok en gang ha hovedrollen, men denne gangen vil karakteren være noe annet enn det vi kjenner fra "Svarte penger - hvite løgner". Politikvinnen Gisela er langt fra en desperat alenemor. Kristoffer Joner spiller seriens "bad guy", mens Mads Ousdal spiller politietterforsker. I tillegg til spenningen, får man personenes historier, som er noen intrikate menneskeskjebner.

En dag på settet

Sola skinner –eller ikke. En praktisk sak å rette seg etter for oss vanlig dødelige, som kanskje utsetter golfen til dagen etter om det regner, noe som godt kan skje på kysten i november. Det er en litt annen sak om den største TV-produksjonen gjennom tidene i Norge går i stå på grunn av værgudene. Det er utrolig kostbart å holde et fulltallig produksjonsteam i gang, man kan ikke bare komme ned igjen og forsøke på nytt. Men søknaden om sol og blå himmel ble delvis innvilget, og tross noe regn, klarte TV-teamet å gjennomføre innspillingene etter planen.

¡Silencio! - Cámara - ¡ACCIÓN!

Med disse spanske gloser, innlært for anledningen, startet opptakene i Málaga etter innspillingslederen Arne Okkenhaugs anrop. Det var imponerende å se en nokså stor menneskesamling, som noen øyeblikk tidligere hadde fløyet høyt og lavt, stå musestille, nesten mediterende, og vente til ”Grasias” eller ”takk”, for så å bli vekket til live og forberede neste opptak. Regissørens falkeblikk vurderte hva som kunne mangle for å gjøre det bedre, mens to viktige personer arbeidet i det skjulte: bak i en varebil dekket med forheng, var kamerasjefen og scriptansvarlig, og kontrollerte at bildene var tilfredsstillende, og alle replikkene ble fulgt etter manus.

Det er vanskelig å gi et fullstendig bilde av alle som er med i innspillingen, og som ser også ut til å være totalt uunnværlige hvis det skal bli et godtbra resultat. Lysfolk, sminkører, kostymefolk, kameraoperatører, lastebilkjørere, rekvisitører, lydmenn, og ikke minst, de som assisterer produsenten og tar seg av ”trivialiteter”. For eksempelsørge for at teamet skal få seg mat, enten de er på stranden eller ved en villa i Mijas, sørge for at 15 biler kommer frem dit de skal, og tusen andre praktiske saker. Plutselig kommer en ansvarlig på at terrassen der en fest skal filmes om natta, må kunne overdekkes på grunn av det ustabile været. Vær så god, skaff en 250 kvadratmeters presenning! I Andalucía er forresten presenninger noe man bare finner i norsk-spansk ordbok, og markisestoff må lages på bestilling. Det blir selvfølgelig løst med erfaring og riktige samarbeidspartnere, folk som kan språkene og har de rette antennene. NRKs kontakt i Spania ble Anna-Maria Törn, til daglig ansatt hos Kaas og Kirkemann, hun fikk brukt sine organisatoriske evner til det fulle for å ordne alt mellom himmel og jord som oppsto før og under opptakene.

Statistene er også viktige i arbeidet, og valget av dem er ofte avgjørende for å få riktig atmosfære i en scene. Regissøren uttrykker sine ønsker, men det er statistansvarligs jobb å finne og instruere dem. Noen spesialister er også med i serien, som gjør stuntene i de farlige scenene spilt inn i Norge, og noen andre ”spesielle statister”, som Berni Páez. Han hadde en heftig motorsykkel, som fikk absolutt godkjent av rekvisittansvarlig, og kunne passe som stand-in for Christopher Joner ikledd hjelm og motorsykkelklær. DNM fant ut hvordan han synes det er å jobbe for norske filmfolk?:

FOTO BERNI

”Vel, det var første gang for meg, jeg har en dansk venn som hadde en rolle i siste Torrente-film, og det var innmari spennende. Det hele virker veldig interessant, og jeg har pratet med flere på settet. Hovedrollen [Christopher] er en helt vanlig person, og han er jo ikke kjent her, så jeg snakker med ham som med hvem som helst. For meg var det ikke så veldig tungt, jeg liker jo å kjøre motorsykkel, og det gjorde ikke noe at vi måtte ta scener om igjen. De var veldig høflige, veldig korrekte og proffe. De svarte også til min forestilling om skandinavene fra før. Statistjobben har vekket lysten i meg, og jeg tror jeg skal melde meg i noen statistbyråer eller lignende. Jeg vil kanskje takke NRK for en fremtidig suksess innen filmbransjen!”

Puslespill og maratonløp

Anne-Birte Brunvold Tørstad følger vanligvis ikke innspillingen hele tiden, men det var så spesielt å spille så langt fra Marienlyst, at hun reiste sammen med line producer Elisabeth Tangen for å løse en ukes arbeid under uvante omstendigheter. Anne Birte er en gammel traver i NRK, og har blant annet vært produsent for Sofies Verden, den dyreste filmen som har blitt laget i Norge. Under en pause fortalte hun litt om serien og hennes oppgave som produsent:

”Å lage en miniserie er et krevende format å jobbe med. Man må ha en sammenhengende handling i 6 deler, og hver av delene må være så uavhengige som mulig, men uten å miste tråden. Å være produsent er å ha det overordnede ansvaret, ikke så langt unna spillefilmprodusentenes rolle, som velger regissør, samarbeidspartnere, osv. Nå kom regissøren med historien, så det var naturlig at han regisserte, og jeg slipper å gå rundt og samle investorer, siden alt kommer fra dramasjefen i NRK. Jeg lager regnestykker/budsjetter, og passer på at de ikke sprenges.

Kodenavn Hunter tar godt over to år å bli ferdig. Etter at arbeidet med manus er ferdig, noe som har tatt rundt ett år for Emsell Larsen og to medforfattere, Petter Rosenlund og Leidulv Risan, kommer innspillingen, som startet 5. september og vil pågå i bortimot seks måneder. Når materialet er samlet, vil det ta seksten uker å etterarbeide hver del, åtte for klipp og åtte for lyd.

En stor produksjon begynner som et puslespill med fornuftige løsninger: man bestemmer team og skuespillere, og planlegger innspillingene etter de mest åpenbare behovene: utescener når det er sommer, og så videre. Med skuespillerne starter kabalen: la oss si man har 10 skuespillere, hver og en med sine egne, faste engasjementer i teater, osv., så da gjelder det å samle dem i de scene de må være med, uten at det krasjer med agendaen til resten av dem. Når det til slutt er løst, er et bare å finne en alternativ løsning hvis en av dem er syk en dag. Til slutt ender man med ufornuftige løsninger, som for eksempel dette med å komme til Málaga i november, fordi da vil kabalen gå opp. Det har gått utrolig bra hittil. Vi har et flott team, hvor det gode humøret kommer godt med. Det er upopulære arbeidstider og hektiske perioder, men det vil komme en fortjent ferie etter jobben!

På Costa del Sol har vi vært flere ganger under forberedelsene. En viktig del av produksjonen er å befare stedene og bestemme seg for hvor man vil filme. Jeg ble overrasket over at alt er blitt så dyrt, og at det er strengt over alt når det gjelder å få tillatelser til å filme.”

Brutale kriminelle herjer Skandinavia. Forbryterne skyr ingen midler, og politiet må skjerpe sine metoder. Midt oppe i det hele bedriver en ung politikvinne et farlig dobbeltspill. Snart kommer en ny, spennende serie fra teamet bak "Svarte penger - hvite løgner" (NRKs hjemmeside)

Jobbe for spanjoler

Hvis det har vært en rekke spanske som jobbet for NRK, er det også noen eksempler motsatt vei. Den siste, som DNMs lesere kan benytte anledningen til å se på spanske kinoer, er Sverre Anker Ousdal i filmen ”La vida secreta de las palabras” eller Ordenes hemmelige liv. Han spiller Dimitri, en ensom russer med en litt merkelig sans for humor i den andre filmen til katalanske Isabel Coixet, en ung kvinne som allerede har rukket å bli kjent for sine lavmælte og uttrykksfulle filmer. Handlingen er lagt til en oljeplattform i Nordsjøen, hvor en mann (Tim Robbins) blir utsatt for en ulykke. Til denne isolerte plassen med bare menn, kommer en kvinne (Sarah Polley) for å pleie ham, som er midlertidig blind Mellom dem vokser en merkelig nærhet, med smerte og humor, hvor flukten fra fortiden blandes med kjærlighetens kraft. Filmen har fått veldig gode anmeldelser og tilbakemeldinger fra publikum.

Sverre Anker Ousdal, som for tiden benytter sjansen til å lade batteriene, svarte vennlig på DNMs henvendelse om hvordan det var å jobbe i en spansk film: ”For meg var det første gang jeg hadde hatt noe med en spansk produksjon, og det som kanskje slo meg først var at alt var så fantastisk velordnet. Det var et perfekt produksjonsopplegg, man tenker på stedet, som var en oljeplattform på den irske sjøen, og alt var tenkt på til minste detalj for at alt kunne gli fremover, og gi rom for å oppnå et høyt kunstnerisk nivå. Isabel er en flott regissør, jeg ville kalle henne en skuespillerregissør, som det var en fryd å jobbe for. Det var aldri snakk om å haste for å bli ferdig, og vi hadde tiden vi behøvde for å ta scener om igjen, og slik får man dybde i opptreden.”

En blant mange

For nordmenn er det mest stas at NRK er her nede og filmer, men hvert år kommer det faktisk mange store og små filmskapere, og det er det rikelig med produksjonsselskaper på kysten. Triana Van Den Eeden, produksjonsassistent ved Málaga film Commission, kontoret som bistår filmprosjekter i formelle spørsmål, opplyser at i Málaga-kommune var det 167 produksjoner i 2004. Vel over halvparten var reklameproduksjoner fra hele Europa, og resten var fordelt på musikkvideoer, kino- og TV-filmer.

Det blir litt lenge å vente til neste høst for Hunter-premieren. Foreløpig er det fortsatt kun de heldige med raske internett-linjer som kan se NRKs nett-TV. Vi håper Rikskringkastingen finner en måte å tilby den etter hvert betydelige norske skaren i Spania et fullverdig TV-tilbud. Men er du interessert i å vite mer om filmproduksjon på Costa del Sol, gå ikke glipp av neste måneds artikkel om en region som går hånd i hånd med store, europeiske filmsentre.

Image from Tobis Film via UncutMovies.com

"Spiller unge og gamle Speer"

Spiller unge og gamle Speer

I morgen står Thorbjørn Harr på Nationaltheatrets scene i «Kongsemnerne». I går begynte han prøvene på rollen som den unge Albert Speer, Hitlers arkitekt og rustningsminister.

Harriet Eide, Dagbladet.no, 4. januar 2005


Det blir en knallhard januar for den unge skuespilleren. Han måtte overta rollen som Håkon Håkonssøn i Ibsens «Kongsemnerne» i desember, da Kåre Conradi ble syk.

I morgen innleder «Kongsemnerne» en måneds opphold på Nationaltheatret etter å ha vært oppført ved Dramaten i Stockholm og ved Det Kongelige Teater i København.

Nypremiere

- For meg blir det som en nypremiere, sier Harr, som «hoppet inn» i rollen ved Dramaten i desember. I går satt han sammen med blant andre instruktør Terje Mærli og Sverre Anker Ousdal i restauranten på Nationaltheatret: Første leseprøve på «Albert Speers kamp med sannheten». På bordet foran en imponerende stab: Et mektig manus, opprinnelig kortet ned fra en 720 siders biografi om Albert Speer.

Stykket er skrevet av David Edgar og blant annet oppført i London. Han har basert sin teaterversjon på Gitta Serenys prisbelønte biografi om Albert Speer. Kari og Kjell Risvik har oversatt det til norsk. Stykket får premiere på hovedscenen i mars.

Skygge

Harr skal spille den unge Speer, Sverre Anker Ousdal den eldre. De skal begge være på scenen under hele forestillingen. Gamle Speer følger den unge som en skygge. Det er den gamle som husker tilbake.

Albert Speer var bare 26 år gammel da han meldte seg inn i NS, to år før Hitler ble kansler. Han unnslapp dødsstraff, men satt 20 år i Spandau. Han hevdet at han aldri visste noe om jødeforfølgelsen, kanskje derfor unnslapp han dødsstraff. - Onde tunger sier han unngikk dødsstraff fordi han kom fra overklassen, uttaler instruktør Terje Mærli.

Kamp med sannheten

- Klart han visste. Han var kanskje den som sto Hitler nærmest. Han må virkelig ha kjempet med sannheten, sier Sverre Anker Ousdal, som leste Albert Speers biografi for mange år siden.

Thorbjørn Harr (30) begynte å lese om ham i jula. - Kjente du til ham på forhånd?

- Jeg visste hvem det var, men ikke så mye mer. - Skal vi aldri bli ferdig med den annen verdenskrig?

- Det er rart med min generasjon. Våre foreldre var ikke engang født under krigen. Kanskje kan min generasjon derfor representere et nytt syn, sier Harr.

- Kan hende vi blir ferdig med selve krigen, det finnes så mange kriger i verden, sier Ousdal.

- Men at Tyskland med all sin musikk og kultur fikk et helt folk med seg, kan aldri glemmes: Det eksistensielle spørsmål om hvordan slikt kunne skje med et høykulturelt folk. Om noen tiår snakker vi kanskje ikke lenger om fascisme eller nazisme. Men noe tilsvarende kan oppstå igjen under andre farger og navn. For det handler også om forakt for de svake, sier Sverre Anker Ousdal.

Gåtefull person

- Ville Speer ha overlevd hvis han hadde innrømmet skyld? - Speer var en av forrige århundres mest omdiskuterte og gåtefulle personer i den tysk-europeiske politiske historie. Gjennom stykket vil vi prøve å forstå hvordan et menneske kan drives til en slik virksomhet som Albert Speer sto for. Han var kanskje den største begavelse man har hatt innen krigsindustrien, sier Terje Mærli.

Dagblad-journalist Jon-Hjalmar Smith intervjuet ham i Tyskland i 1975:

- Hitler la en verden for mine føtter. Jeg ble rettferdig dømt i Nürnberg, sa Speer.

"Sverre Anker Ousdal i VENEZIA-FILM"

Sverre Anker Ousdal i VENEZIA-FILM

Jon Selås, VG papirutgave, 27. august 2005

Sverre Anker Ousdal (61) spiller en viktig rolle i filmen «The Secret Life of Words», som har verdenspremière under Venezia-festivalen, som starter neste uke.

Filmen er regissert av Isabelle Croixet («Mitt liv uten meg») og produsert av det spanske ikonet Pedro Almodovar.

Blant Ousdals medspillere er Sarah Polley, Tim Robbins og Julie Christie.

- Det er et drama, som utspiller seg om bord på en oljerigg; det lukkede og avgrensede rom er av avgjørende betydning. Jeg spiller Dimitri, sjefen om bord; en mystisk mann med en mystisk fortid som forblir mystisk. Så klart jeg er spent på hvordan dette blir. Rollen er viktig nok. Men ikke overvettes stor. Og jeg skal ikke til Venezia selv, sier Sverre Anker Ousdal.

- Hvordan fikk du jobben?

- Det kom en telefon fra en engelsk castingagent. Stort mer vet jeg ikke. Men det var i vinter / vår jeg var med på opptakene, som ble gjort på en Fred. Olsen-eiet rigg, som lå i havn i Belfast. En fantastisk tid, med fantastiske medskuespillere og -produksjonsstab.

- Både svenske og danske skuespillere ses langt oftere enn norske som «litt-nede-på-listene»-skuespillere i internasjonale produksjoner - som du nå har gjort. Hvorfor er det slik?

- Vel, både svenskene og danskene har vel laget flere og bedre filmer som de bedre får vist i utlandet. For det er OK sånn det foregår: En filmskaper ser en rolle, en karakter som kan brukes. Og så blir man spurt, da, sier Sverre Anker Ousdal, som for tiden befinner seg i Rissa i Sør-Trøndelag, der han gjør sin regidebut i spillet «Den siste viking», bygget på Johan Bojers kjente roman.

Thursday, August 14, 2008

"Sverre Anker Ousdal om tidenes norske bok"

Sverre Anker Ousdal in this undated snippet from radio's "Nitimen" show discusses Knut Faldbakken's Uår novels, the first of which was the basis for the movie "Sweetwater".



Photo: NRK

"Hør innslaget i Nett-radio: Sverre Anker Ousdal om tidenes norske bok."

Monday, August 11, 2008

"Speer"

Albert Speer (Sverre Anker Ousdal) er fortsatt en stor gåte.
Håkon Mosvold Larsen/SCANPIX (
Aftenposten.no)

Speer: Eyvind Solås møtte Albert Speer i 1980.
Her Nationaltheatrets Speer'er, Sverre Anker Ousdal (den eldre) og
Thorbjørn Harr (den yngre). Foto: Magnar Kirknes (
VG.no)

"Speer"

"Speer"



Sverre Anker Ousdal som Albert Speer (den eldre), Per Jansen som Adolf Hitler og Thorbjørn Harr som Albert Speer (den yngre) i David Edgars dramatisering på Nationaltheatret.
Foto: tegning: Ulf Aas (
Oslopuls.no)


"Speer"
by David Edgar; translated from the English by Kari Risvik, Kjell Risvik
Premiere 12 March 2005
Nationaltheatret Hovedscenen
Genre: Drama

Directed by Terje Mærli

Cast includes:

Sverre Anker Ousdal as Albert Speer den eldre
Thorbjørn Harr as Albert Speer den yngre
...
Per Jansen as Adolf Hitler

"Speer"

Speer

Kjell Moe, Kulturspeilet/pluto.no, 13 March 2005

Foto: Kulturspeilet



Fotos: L.P. Lorentzen


Til de som har fått nok av halvannen times plakatteater og kaster håndkledet inn i pausen, vil vi si: ikke gå. For det er etter pausen at teaterstykket begynner.

David Edgars stykke Speer tar opp et tema som er verdt et seriøst teater: hvordan kan en tilsynelatende intelligent og ressurssterk person yte slik avgjørende innsats for det tredje riket og likevel komme ut av det ved å påstå at han ikke visste? Derfor får vi et Brecht-teater hvor første del på overforklarende vis er viet skildringen av det tredje rikets vekst og fall. Det er teater nærmest etter filmmanus med størstedelen av stykkets over 100 sceneskift (!) før pause.

Her går det nemlig unna. Den oppvoksende slekt eller hvem det måtte være, skal ikke være i tvil om hva det handler om. Denne delen av teaterstykket har den brecht'ske siden ved seg at det på grundig vis skal skildre hva. Da blir det heller så som så med teateropplevelsen. I tablå på tablå ruller den ene scenen etter den andre opp for oss så totalt blottet for innlevelse at den må være usedvanlig heldig utstyrt eller fattig på teateropplevelse som ikke kan unngå en aldri så liten gjesp etter ca. en time hvor faktisk ikke en eneste replikk eller scene evner å nå inn til en.

For dette er kjedelig teater vi helst burde vært spart for. Vel er de historiske kunnskapene for mange slektsledd grunne og generasjonen etter 1945 har så absolutt behov for litt historieskriving. Samfunnets yngre medlemmer har godt av å få vite at det i vår nære tid har eksistert en person som het Adolf Schickelgruber og at nazister ikke bare er noen kompleksfylte snauskaller med dårlig selvtillit.

Men vi er i tvil om teatret er det rette sted for slik historieundervisning. Kanskje kunne denne sekvensen i nødsfall være egnet som skoleteater, strippet for alle sceneskiftene. For det virker som om det er slik den er skrevet.

Belæringen før pause sto i grell kontrast til det vi opplevde etter pausen. Nå hadde det hele roet seg ned. Stykkets historie hadde kommet til det punkt hvor Albert Speer var blitt løslatt etter tyve år for krigsforbrytelser i Spandau og ble konfrontert med sin egen visshet, eller mangel på sådan. Hvordan var det mulig at en mann som tegnet ut Hitlers visjoner til det nye Germanias hovedstad, konstruerte dødsleire for den "endelige løsning" og var rustningsminister som sørget for å forlenge krigen i hvert fall med minst et halvt år og gjøre ødeleggelsene og lidelsene større, ikke i det hele tatt visste hva han var med på?

Et slikt spørsmål kan ikke bare stilles til Albert Speer men til en hel nasjon som riktignok, som Speer, har gått i seg selv og tatt oppgjør med sin blodige fortid, men som bedyrer at man ikke visste hva som foregikk? Det kan også stilles i dag. Hvordan kunne man lukke øynene for 70-tallets regimer - det angår svært mange av oss - eller hvordan kan hele nasjoner eksempelvis britter og amerikanere med åpne øyne være vitende om hva de er med på av grusomheter i dag?

Albert Speer var en utypisk representant for det tredje rikets pamper. Han var ingen nazikoryfee med ølvom og brautende oppførsel. Han var tvert imot en intellektuell som var følelsesmessig rikt utstyrt og hadde stor intelligens. Mysteriet om hans manglende visshet vil vli stående, selv etter hans død. Hvordan kunne en mann som levde midt i nazistenes kjerne og daglig omgikkes Hitler, Goebbels og Himmler være så totalt på jordet? Falt det ikke en eneste bemerkning om hvor det eksempelvis "ble av dem"?

Joda, stykket konfronterer Albert Speer med dette, om hvordan han beviselig hadde vært til stede på møter som i klare ord ikke kunne overlate noe til tvilen. Stykket går videre. Hvordan kunne en nasjon gjøre en rik mann ut av en person som dette, en mann som levde fram til 1981 etter at han ble en fri mann i 1966, og som så gikk over til å skrive sine memoarer og holde foredrag?

Spørsmålene er mange og de blir også delvis ubesvarte etter dette teaterstykket. Men stykkets andre del reiser problemstilinger som fortsetter å kverne rundt i oss i lang tid etter stykkets slutt. Sånn sett kan vi si at denne delen av teatret fungerte.

Desto merkeligere er det at en så erfaren instruktør som Terje Mærli hadde forfalt til platateatrets overfladiskhet før pause og ikke hadde strøket omfattende deler av teksten og strammet til. Riktignok er atskillig strøket men vi ble undrende på hvordan stykket så totalt forandret seg etter pausen. Faktisk lurte vi på om det var mulig å oppføre hele annen akt som enkeltstående teaterstykke.Vi tror det hadde blitt en bedre løsning, vi så ingen ting før pause som berettiget at det var en del av et alvorlig ment teaterstykke.

Det er lenge siden vi har sett teater som dette. Vi tror at 70-talls formen med lange forklaringer og grundig dokumentasjon har overlevd seg selv. Skal teatret gå inn i sin tid og stille berettigete spørsmål som fortsatt er gyldige - eksempelvis den umenneskelige torturen av fanger i Iran - trenger det en annen form enn å dynge sannhet på sannhet i hodet på oss. I hvert fall fikk vi det demonstrert i går, at der fungerte best i å stille spørsmål og drøfte. I hvert fall ta det mer med ro.

Sverre Anker Ousdal spilte den "gamle" angrende Speer mens Thorbjørn Harr gestaltet den yngre utgaven. Ofte var de gitt å spille sammen og denne fremmedgjøringsmåten å anskueliggjøre problemet på fungerte der stykket fungerte der stykket fungerte, det vil si, hadde scenisk kraft. Ellers var rollebesetningen stor med mange små og store helter fra 70-tallets plakatteater på scenen. Morsomt var gjensynet med Joachim Calmeyer som fader Speer.

Hverken kongelosje eller diplomatlosje kunne få noe ut av gårsdagens teateropplevelse, sperret inne som de var av dekorasjonen. Dekorasjonen var voldsom med jern i gulvet. Sympatisk var Åsmund Feidjes enkle lyskulisser. Riktignok var det lagt inn en kort bit fra andanten i Bruckners fjerde men den lave cellobrummingen forøvrig fungerte slik den skulle og ga de rette assosiasjoner til nazistenes yndlingsmusikk.

Dramatikeren David Edgar var selv til stede på premieren i går.

Monday, August 4, 2008

"The Secret Life of Words"



"The Secret Life of Words"
2005
Genre: Drama
Language: English
Running time: 112 minutes

Written and directed by Isabel Coixet

Cast includes:

Sarah Polley as Hanna
Tim Robbins as Josef
Sverre Ousdal as Dimitri
Javier Cámara as Simon

Overview: "In 'The Secret Life of Words,' the radiant Canadian actress Sarah Polley shrinks into the role of Hanna, a crumpled, hearing-impaired young factory worker with an Eastern European accent who lives somewhere in Britain. Numbly discharging the rituals of daily life, Hanna rarely speaks and prefers to seal herself in silence by turning off her hearing aid. Her drab routine is interrupted by a summons from her boss, who commends her for punctuality and perfect attendance in the four years she has worked at the factory. But her rigidity and remoteness and her refusal to take time off, he says, have prompted complaints from her co-workers; she must take a vacation. Thus begins Hanna’s awakening. The movie, written and directed by the Spanish filmmaker Isabel Coixet, whose last feature, 'My Life Without Me,' also starred Ms. Polley, prolongs the mystery of her identity until well after the halfway point. Then it explodes into a catharsis. (Stephen Holden, The New York Times)"





Images from Oslokino.no

"Villaks"

"Villaks"
International title: "Wild Salmon"
2005
Genre: Drama/Short
Language: Norwegian
Running time: 29 minutes

Written and directed by Carl E. Johannessen

Cast:

Sverre Anker Ousdal
Per Jansen
Lillian Lydersen
Karin Park

Summary: "Two brothers are forced to resolve a lifelong conflict when they are confronted with a woman they save from drowning in the sea. And history repeats itself."

"Deadline Torp"


"Deadline Torp"
TV movie
2005
Genre: Action/Suspense/Crime
Language: Norwegian, Swedish
Running time: 116 minutes

Directed by Nils Gaup
Written by Nils Gaup, Håkan Lindhe

Cast includes:

Danilo Bejarano as Miro Bilic
Emil Forselius as Dovor Miadenovic
Jørgen Langhelle as Åge Lamberg
Sverre Anker Ousdal as Jørgen Schold




Photos from NRK

Sunday, August 3, 2008

"Populær forestilling"

"Populær forestilling"

Årsberetning 2005



3 sentrale aktører fra "Den Siste Viking" i 2005, f.v. Andreas Gjermstad, Sverre Anker Ousdal og bak Stein Åge Nesdal.

Fire uker med hard jobbing, sju forestillinger og nesten 7 000 besøkende er resultatet etter suksessforestillinga "Den Siste Viking".

Friluftsteateret "Den Siste Viking" hadde forestilling i august 2005, og neste oppsetning blir i 2007. Både profesjonelle skuespillere og amatører spiller i den populære forestillinga.

Fjorårets forestilling var mer hardbarka, maskulin og hadde en råere profil enn tidligere. Regissør Sverre Anker Ousdal hadde gjort noen forandringer, blant annet hadde han tatt inn "Slaget i Trollfjorden". De har gjennom årene vært med på å sette Stadsbygd på kartet, og mange fra fjern og nær strømmer til når spelet settes opp.

- Stadsbygd Sparebank er hovedsponsor for spelet, det er vi veldig stolte av, sier Berit Storsve Trangmyr. I forbindelse med forestillingene ber de med seg kunder til Museet Kystens Arv. I år møttes vi nede i naustet der vi fikk servert mat laget av Tinnarosen ved Marit Askheim. Under bespisningen kom Bernt Brevik innom og fortalte om museet og hva de har å tilby. Deretter forflyttet hele følget seg opp til amfiet og så selve forestillinga.

- Vi benytter denne anledningen til å invitere kunder som ellers kanskje ikke ville ha kommet og sett spelet, forteller Trangmyr.

"Spelet 'Den siste viking' er tilbake"

Ousdal tar regien i Rissa

Tone Almhjell, addressa.no, 25 May 2005




Vind i seilene: «Den siste viking» vil bli enda større med Sverre Anker Ousdal som regissør. – Jeg håper du er snill, kommenterte Andreas Gjermstad, veteran i rollen som Jakob Pinade. Bak står Stein Aage Nesdal i Rissa Ungdomsslag.

Spelet «Den siste viking» er tilbake.

Til sommeren er den populære dramatiseringen av Johan Bojers «Den siste viking» tilbake på utescenen til Museet Kystens Arv i Statsbygd. Det er tre år siden sist, og med et grunnlag av gode anmeldelser og 9500 tilskuere fra tidligere oppsetninger tar spelet mål av seg for å bli Nordens største kystspel. Og jammen har ikke arrangørene fanget storfisk, for til å regissere årets fremføring har de fått den garvede skuespilleren Sverre Anker Ousdal.

Gammel sjøulk

– Det blir en vitamininnsprøytning å jobbe med entusiastiske og oppofrende amatører, og jeg gleder meg, sier den relativt ferske regissøren.

– Men jeg har jo drevet litt med teater og litt med båter, så dette passer meg fint, underdriver han.

Ousdal er nemlig gammel sjøulk selv, med en kort tid på sjøen som ung mann og en lidenskap for seilbåter. Han har seilt til Shetlandsøyene og Orknøyene med egen skute, og gleder seg til å bryne seg på utfordringene det byr på å ha et friluftsteater med båter. I år inkluderer det en helt ny scene, nemlig slaget i Trollfjorden, hvor de små robåtfiskerne kjemper mot dampbåtene og de store kapitalkreftene som gjorde innhugg i fangsten.

Barskere og mørkere

Under Ousdals ledelse skal «Den siste viking» bli barskere og bråere, for stykket skal smake mer av den grimme hverdagen i kystsamfunnet. For å lokke frem den litt dystre stemningen skal stykket denne gangen spilles på sene, mørke augustkvelder. Men arrangørene lover at det ikke skal by på noen problemer for folk på den andre siden av fjorden, og setter opp busser til og fra Trondheim sentrum. Stykket skal spilles i en uke, og premieren er 26. august.

"Dramatisk sjøslag i Stadsbygd"

Dramatisk sjøslag i Stadsbygd

Tomas Kothe-Ness, Adressa.no 24 August 2005



Sjøslag: Skuespiller og regissør Sverre Anker Ousdal håper å ha tilført «Den siste viking» litt råskap.



Skuespiller og regissør Sverre Anker Ousdal håper å ha tilført «Den siste viking» litt råskap.

Han ber om vannslanger, kamp på nevene og skuespillere ut i den iskalde sjøen til fulle dampsirener. Regidebutant Sverre Anker Ousdal har innkalt til improvisert formiddagsøkt av Trollfjordslaget foran utescenen i Prestelva i Stadsbygd. Den kjente skuespilleren Ousdal er hyret inn for å dramatisere det vanvittige sjøslaget i Lofoten, som er en viktig del av Johan Bojers roman «Den siste viking». Teateroppsetningen ved museet i Stadsbygd har imidlertid i alle år bare nevnt dette slaget under oppsetningen fordi det har vært for krevende å utføre, sier prosjektleder Svanhild Sveaas Skrødal.

Rå og mandig

- Derfor inviterte vi Ousdal til å ta regien og få med Trollfjordslaget. Jeg synes det er blitt en råere og mer mandig forestilling. Ousdal har gått seriøst til oppgaven. Han har en fin måte å instruere på, og er langt fra noen primadonna.

Og selv om Ousdal ennå ikke er blitt helt fortrolig med den trønderske sommeren og dialekten, er han helt på bølgelengde når amatørskuespillerne fra Rissa, pluss Arne O. Reitan og Terje Ranes diskuterer løsninger på scenen av Trollfjordslaget. Den erfarne skipperen Ousdal har sterke meninger om hvordan det bør se ut, men han lytter også på innspill fra skuespillerne.

- Jeg har vel ikke gjort så veldig mye med selve stykket bortsett fra å ta med Trollfjordslaget, som er en dramatisk hendelse i fortellingen. Jeg har kanskje strammet inn litt her og der og gjort forestilling mer hardtslående, barskere og maskulin, sier Ousdal.

Ikke helt ufarlig

Og det spares ikke på kruttet. Det skal være ekte saker. Ousdal har merket seg Adresseavisens anmelder som for noen år siden kommenterte stykket som et vinterteater i sommerlys. I år skal det spilles på seinkveld med lyskastere.

- Vi prøvde med flomlys i går, og det ga en veldig fin effekt.

Ousdal vil ha alle båtene på sjøen og full kamp på bare never og årer. Dette er ikke helt ufarlig, det har allerede skuespillerne fått merke. I delvis mørke må de komme seg til land etter slaget. For å sikre folk som havner i sjøen, har teaterlaget allerede bestilt froskemenn som ligger klar hvis noe uforutsett skulle skje. Mens frosne lokalskuespillere kommer seg opp i båtene, beordrer Ousdal en repitisjon av kampen. Han er imponert over amatørskuespillerne.

Allerede før premièren på fredag er det dokumentert at amatørteater ikke er for amatører. I alle fall ble veteranen i teaterlaget; Jakob med litjfoten - Andreas Gjermstad, første offer i Trollfjordslaget. Men prosjektleder Skrødal er ikke bekymret.

- Alt går som planlagt. Første forestilling er allerede utsolgt og vi håper publikum vil benytte sjansen til få med seg dette.

For dette er et stort løft for Rissa Ungdomslag og Museet Kystens Arv. Ikke minst økonomisk med et budsjett på rundt 1,3 millioner. Nå håper teaterlaget på et løft og minst ti tusen tilskuere.

Thursday, July 24, 2008

"Først & sist"

Sverre Anker Ousdal and professor of political science Bernt Hagtvet discuss Albert Speer with philosopher Henrik Syse and host of "Først & sist" Fredrik Skavlan, shortly before the opening of "Speer" at the Nationaltheater. (We confess that we can't resist the amusing "Klabb og Babb" story, either.)



"Først & sist"
4 March 2005
Television
Genre: Talk show

Host: Fredrik Skavlan

Guests for this episode: Henrik Syse, Sverre Anker Ousdal and Bernt Hagtvet, Ingrid Lorentzen, Margrethe Gilboe, Sivert Høiem


Henrik Syse, Sverre Anker Ousdal

See the epsidode here at NRK.