Postmann Pat i rute igjenErik Fossen,
Bergens Tidende papirutgave, 10. juni 2004
- Det var jeg ikke klar over, sier Sverre Anker Ousdal. I mer enn tyve år har skuespilleren vært kjent som den norske stemmen til Postmann Pat, men ingen har fortalt Ousdal at hans gamle venn skal gjøre comeback. Ikke hadde han ventet det, heller.
- Opprinnelig laget man bare 14-15 episoder. Så tjente serieskaperen så mye på det at han tok fri resten av livet og flyttet til en øy i Stillehavet. Han skulle aldri lage flere episoder, ble det sagt, men nå trenger han vel mer penger.
Ousdal har nok delvis rett. Den originale serien fra 1981 bestod bare av 13 programmer, som ble etterfulgt av 13 nye episoder på begynnelsen av 90-tallet.
Siden den gang har Pats skaper, animatøren Ivor Wood, solgt både firmaet og rettighetene for rundt 60 millioner kroner.
En pen sum, men så hanker jo figuren stadig inn over 120 millioner i året. Pat har kjørt rundene sine i over 50 år, og stadig nye generasjoner lar seg fascinere av postmannen og hans svarte og hvite katt Jess.
Så spørs det hvordan Postmann Pat tåler å bli dratt inn i det nye århundret. De nye eierne, Entertainment Rights, har satt i gang produksjonen av hele 26 nye episoder, samt fire halvtimes lange spesialer.
Med hjelp fra den opprinnelige forfatteren, John Cunliffe, har man gitt både Pat og småbyen Greendale en tidsriktig overhaling. Dette innebærer blant annet at kvinnene i serien har begynt å gå i bukser og at en farget familie har flyttet til bygden.
Innspillingen foregår imidlertid på den tidkrevende gamlemåten, med dukker som beveges ørlite, fotograferes og beveges på ny. Den samme langsomheten i handling og stil er noe av nøkkelen til seriens suksess, tror Ousdal. Selv hadde han ikke ventet at serien skulle bli så populær den gang på begynnelsen av 80-tallet.
- Men jeg tenkte at dette var et motstykke til alle de stjernekrig- og pan gpang- greiene som kom på den tiden. Et litt roligere landskap.
Jeg husker vi snakket om det, at dette ikke var moderne, bråkete action-stoff med stemmer i fistel. Kanskje det var det ungene likte, at det gikk litt rolig frem. Noen som stadig setter pris på Postmanns Pat rolige liv, er BarneVakten, en frivillig organisasjon som jobber for å beskytte de minste mot skremmende TV-inntrykk. For informasjonsleder Stig Rune Lofnes er Postmann Pats comeback en god nyhet.
- Vi hilser velkommen alle serier som kan gi barna trygghet og koselige opplevelser. Vi mener Postmann Pat har en nærhet til virkeligheten som kan gi barn i Norge flere assosiasjoner til deres daglige liv enn alle disse seriene på Fox Kids og Children's Channel - slike som "Pokemon" og "Powerpuff Girls", som har veldig heftige, voldelige innslag. Med raskt tempo, høyt lydnivå og kjappe billedskifter gjør de at barnas hvilepuls blir ødelagt, sier Lofnes.
Sverre Anker Ousdal avslører imidlertid at han likevel har klart å skremme en del barn gjennom postmannsjobben.
- Ungene vet jo ikke at det er meg, men moren som går og leier barnet vet det. "Der går Postman Pat", har jeg ofte hørt dem si. Da begynner ungen å grine. De skjønner ingenting, ser bare en lang mann, sier han.
- Eller de griner kanskje ikke, men blir jo fullstendig forvirret, sier Ousdal, som foreløpig ikke er blitt spurt om å låne stemme til den nye serien.
- Det blir kanskje noen yngre, sier han, og tar ikke det så tungt.
De nye episodene er allerede bestilt av NRK, som kanskje viser dem allerede i desember. Da blir kanskje Sverre Anker Ousdals en av dem som setter seg ned for å følge Postmann Pat på nye eventyr.
- Nå har jeg jo barnebarn, så kanskje vi kunne sett det sammen.
