"Varm og løfterik"

Varm og løfterik

Det trenger ikke bli en dårlig film selv om den tok tre år å få ut på kino.

side2.no, 22.08.10

Wide Blue Yonder – Norge/Storbritannia 2010. Regi: Robert Young. Med Brian Cox, Hege Schøyen, James Fox, Lauren Bacall, Kåre Conradi, Ingrid Bolsø Berdal

Økonomisk rot og en påfølgende stor innsats for å finne penger gjorde at den store norsk-britiske coproduksjonen stanset helt opp i tre år.

Det har derfor vært spekulert i om filmen rett og slett ville bli et stort mageplask. Det er imidlertid ikke en sammenheng mellom produsentkaos og regissør, manus og skuespillere. Og ”Wide Blue Yonder” er blitt en varm og tidvis løfterik film, som dessverre kunne trengt enda et ekstra løft.

Filmen handler om Wally (Brian Cox), en gammel sjøulk som nå bor på privat hvilehjem. På ”fritiden” og den har han mye av hjelper han Haugesunds lokale smuglerkonge Arne (Sverre Anker Ousdal) å få i land smuglersprit.

Men problemer møter han først når bestyreren (Hege Schøyen) nekter å etterkomme Wallys ønske om å begrave hans gode venn Skip på havet.

Sammen med smuglerkonges niese Nina (Ingrid Bolsø Berdal), sin kjæreste på hjemmet, Lauren Bacall, og den nyankomne, korrekte generalen George (James Fox) pønsker han derfor ut en plan for å få dette til. Men de trenger Ben (Kåre Conradi), og problemet er at han er bror av havnepolitivakten.

Historien i ”Wide Blue Yonder” bygger på et irsk teaterstykke, men er flyttet til Haugesund. At alle snakker engelsk, nordmenn som briter, fungerer egentlig greit nok. Det er stedsangivelsen som noen ganger blir litt pussig for den virker ikke å ha noen hensikt. Dette er en engelsk-skotsk komedie som like gjerne kunne vært laget i hjemlandet.

Filmens svakeste side er imidlertid at den forsøker å fortelle for mye på en gang.

Etter å ha sett ”Wide Blue Yonder” så sitter jeg igjen med følelsen av at jeg gjerne skulle sett mindre av noe og mer av noe annet. Smuglerhistorien på begynnelsen er egentlig helt unødvendig. Hvorfor bestemmer den elegante generalen George seg for å bo på et norsk hvilehjem?

Og Kåre Conradis figur. Er han politimann? Han opptrer med Havnevesenet i åpningsscenen, men ser ikke å ha nevneverdig med lov og orden å gjøre.

Brian Cox som sjøulken Wally er filmens sentrum, og hvilket kraftsentrum han er i all sin kroppslige frodighet! Dette er en rollefigur langt unna ”Troy” eller Jason Bournes sjef Abbot. Han får godt følge av hollywoodlegenden Lauren Bacall og James Fox som kan skape humor ved "less is more".

Hege Schøyen gjør en gjennomført rolle som den kyniske og maktglade bestyrer, men mest varme skaper Kåre Conradi og Ingrid Bolsø Berdals rollefigurer. De skaper en lun stund i en ellers dempet farsekomedie.

”Wide Blue Yonder” er en liten og varm historie. Den vil garantert fornøye mange. Men den kunne trengt et løft og en ytterligere innstramming. Perifere rollefigurer burde vært kuttet ut, sidehistorier droppet til fordel for mer utbrodering av de sentrale karakterer. På det viset ville vi følt enda mer for Wallys korstog enn vi makter å opparbeide her.

Verdenspremiere i Haugesund torsdag 19. august. Ordinær premiere i resten av landet 1. oktober.

"Postmann Pat"

Images from Discogs.

"Hei! Klabb og Babb"

Images from Discogs.

"'Kilden' av Gabriel Scott"

«Kilden» av Gabriel Scott

Glem alle nymotens bøker om “simple living". Hør i stedet lydbokversjonen av Gabriel Scotts roman «Kilden» fra 1918, lest av Sverre Anker Ousdal. For i motsetning til livsstilsbøkene, kommer «Kilden» aldri til å gå av moten.

Jorid Mathiassen, Bok & Samfunn, bokogsamfunn.no 06.08.2007

Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

«Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jordens. Markus står det kanskje på brettet, hva for en Markus var det?»

Slik innleder Gabriel Scott sin roman om fiskeren Markus, og vakrere visdom om livet enn det sørlandsdikteren formidler i denne vesle romanen tror jeg knapt finnes.

«Uhyre enfoldig», det er merkelappen naboene setter på Markus. Saken er at denne tilsynelatende enkle mannen har mer å fare med enn både Kristen og Truls, de som er for storkarer å regne. Mens de andre er opptatt av å karre til seg mest mulig og gjøre det bekvemt for seg, er Markus fornøyd og gjør det beste ut av det vesle han har. Visst har han ting å bale med, Markus også, men han har en egen evne til å glede seg over det lille han har og til å se det store i det lille. Den barnlige undringen har aldri forlatt Markus. For ham handler det om å leve i og med naturen, på dens premisser. Man kan bli naturromantiker av mindre.

Dette er ikke en roman full av handling og folkeliv, det er en fortelling om den nøysomme fiskeren Markus og hans liv i det vesle huset i havnen, om hans forhold til livet og døden, til menneskene og naturen. Det er en stille bok, og Sverre Anker Ousdals dype stemme og sørlandske dialekt tar vare på det sårbare i historien. Man kroer seg der man sitter og lytter. Og så gråter man en skvett når det hele er over. Når Markus’ tid på jorden er omme, når han har lagt støvet av seg og vendt tilbake til det eviges favn.

Boken gir meg et øyeblikks ro i sjelen. Den gjør meg tankefull, og kanskje hjelper den meg til å sette ting i perspektiv. Jeg blir nesten flau fordi min egen kravstorhet plutselig blir så iøynefallende, og min egen oppfatning av det gode liv blir satt på en nødvendig prøve.

Det er en vemodig og vakker historie, formidlet i en prosa som forvandler seg til poesi. Han kunne kunsten å leve, Markus. Og han kunne kunsten å skrive, Gabriel Scott.

Lydbokversjonen av «Kilden» er utgitt av Lydbokforlaget (2007). Den som leter etter en trykt versjon av romanen i bokhandelen, vil måtte lese forgjeves. Romanen er ikke lenger i salg, kun utdrag av den er tilgjengelig i «Fortellinger i utvalg» (Aschehoug).

"Kilden"

"Kilden"
by Gabriel Scott
Lydbokforlaget, 2007

Audiobook read by Sverre Anker Ousdal

Listen to a clip here.