Friday, July 24, 2009

"Stjernelag bekler rollene når «Maskeblomstfamilien» blir film"

Stjernelag bekler rollene når «Maskeblomstfamilien» blir film

Maria Bonnevie, Sverre Anker Ousdal, Sven Nordin og Kjersti Holmen leder an.


Filmpar: Sverre Anker Ousdal gjør sin første filmrollen siden 2005, mens Kjersti Holmen spiller en gammel jomfru, som ikke har det så bra med seg selv. Foto: Jørn H. Moen.

Gjermund Jappee, dagbladet.no, 09.07.2009

— Dette er et drømmelag av skuespillere. Vi var veldig innstilt på å velge de aller beste til rollene, og det har vi klart, sier regissør Petter Næss til Dagbladet.

Det skorter ikke på erfaring når han går i gang med innspillingen av «Maskeblomstfamilien» i slutten av august. Til den mørke historien om en kjønnslig misdannet gutt som vokser opp i Oslo på 60-tallet har han hentet Maria Bonnevie og Eindride Eidsvold som guttens foreldre.

Rollen som guttens tante fylles av Kjersti Holmen — som særlig gleder seg til å etterlikne en død hest.

— Det er i hvert fall det hun likner på ifølge et av stikkordene i manuset. Dette er en gammel jomfru, som ikke har det så bra med seg selv. En veldig spennende rolle, sier Holmen.

For tida sitter hun og venter på at Lars Saabye Christensens roman skal komme i posten.

— Det er ikke akkurat vanskelig å takke ja når så dyktige kollegaer er involvert, både foran og bak kamera. Dette oser av soliditet.

Hentet fra «Himmelblå»

Tidligere i vår regisserte Petter Næss de to første episodene i den kommende sesongen av «Himmelblå». Fra Ylvingen tok han med seg en av øyboerne til den viktige rollen som den misdannede guttens engasjerte lærer.

— Dette er en fyr som er litt sånn som Robin Williams var i «Dagen er din», om du har sett den. En litt sånn grip-dagen-fyr. Dette er læreren mange av oss har vært så heldige å ha fått møtt i det virkelige liv. Én som ser elevene og som har respekt for dem, sier Hallvard Holmen.

Holmen, som har slått igjennom for alvor som joviale Roy i NRKs populære øydrama, er spesielt begeistret for Saabye Christensens manus.

— Dette er et av de beste jeg har lest noen gang. Det er knakende godt skrevet, river tak i deg, kaster deg rundt og får deg til å le og gråte.

Tilbake etter sykdom

I filmens skolepersonale inngår også Sverre Anker Ousdal, som spiller den unge guttens rektor. Anker Ousdal gjør sin første filmrolle siden 2005.

For halvannet år siden ble han rammet av kreft. Deretter måtte han gjennom en levertransplantasjon. Nå er han erklært frisk og tilbake som skuespiller, selv om synet hans er svekket etter at han fikk en svært sjelden skade på synsnerven under operasjonen.

— Vi tok opp «Hjemkomsten» på Nationaltheatret tidligere i år, og det gikk bra. Jeg har ikke filmet på en stund, så da denne sjansen bød seg, føltes det riktig, sier han.

Til rektorrollen henter han erfaring fra sin egen skolegang.

— Det er gøy å tenke tilbake på min egen ungdom og se hva jeg kan bruke til rollen.

Karakteren min er en mann som både har strenge og milde sider. Jeg hadde både strenge og milde lærere selv, men ingen som var begge deler. Det gjør denne rollen interessant.

Melankolsk Nordin

Petter Næss og Sven Nordin har tidligere gjort stor suksess sammen i «Elling». Denne gang har Næss funnet plass til lysluggen som melankolsk politibetjent.

— Egentlig så jeg for meg en annen rolle til Sven, men da han var opptatt med andre prosjekter, fant vi denne, litt mindre rollen. Han er en politimann som er trett av elendighet og håper alle er uskyldige, forteller Næss.

Hovedrollen som den unge, manipulerende gutten er foreløpig ikke fylt, men regissøren skal snart velge blant et par aktuelle kandidater. Filmen beskriver han som en psykologisk thriller uten det tradisjonelle hevnmotivet.

— Samtidig er det en klassisk tragedie om en karakter som styrer mot undergangen.

En gutt som opplever at han er uønsket, men som nekter å være et offer og tar kontroll over omgivelsene i stedet for å la seg styre av dem, sier han.

Wednesday, July 22, 2009

"Spot the Commodore"

Richard Lagendijk plays "Spot the Commodore".

"A Commodore Amiga 4000 keyboard and monitor [and, of course, Sverre Anker Ousdal and Maria Bonnevie] in the movie Insomnia."

Monday, July 6, 2009

"Etter ... Rubicon"

Skuespillerene Torolf Maurstad [sic] og Sverre Anker Ousdal mellom slagene . . .

Torolf Maurstad [sic] og Sverre Anker Ousdal

Ellen Horn og Sverre Anker Ousdal

Photos by Alf Oxem. Images from nyksund.org

Sunday, July 5, 2009

"Påskemord i Kaliber"

Påskemord i Kaliber

En herlig krim utspiller seg i Kaliber denne påska. Lettere inspirert av Se og Hørs kjendiskrim stiller ditt favorittprogram med Rune Nilson, Viggo Valle og enda fler.

NRK.no Kaliber, 26.03.2002


Det blir skummelt på Kaliber i påsken. Et mysterium skal løses og her blir det blod.

Vart du skræmt no???

Litt engelsk

Påskekrimmen er erketypisk engelsk litt slik miss Marple bare at det er father McKenzie som bruker de små grå. Han skriver ned sine memorarer og forteller om mordet i prestegjeldet.

Father McKenzie blir forstyrret av klokkeren mitt under Langfredagsmessen. Det er den onde bestyrer Gatsbury på pensjonatet som er funnet drept, stukket med kniv og av alle ting har han en nattpotte på hodet. Det er flere som hadde både motiv og anledning til å myrde og særlig merkelig er det at søsteren til bestyreren plutselig har kommet tilbake til landsbyen etter å ha vært vekke i 30 år.

Kjendiser

På rollelista er det fullt av store navn. Kjendisene har stilt opp og lånt ut sine stemmer til krimmen. Her kan du høre blant andre Sverre Anker Ousdal, Gry Beate Molvær,Kari Sørbø, Andreas Lunnan og påskens mest kjente stemme Viggo Valle som hyggelig politimester. I tillegg dukker Odin Jensenius opp, Margrethe Holt og vår egen X-Kaliber mann Rune Nilson er med i en liten rolle.

Påskekrimmen på Kaliber er i tre deler. Hør de her da!

Tilrettelagt for nett av Amund Simensen, Upunkt

"Kampen om bomben"

Kampen om bomben

Vi kjenner sabotasjen mot tungtvann-transporten fra Rjukan i februar 1944. Vi vet at tungtvannet skulle til Tyskland, og at det hadde noe med atomvåpen-produksjon å gjøre. Men hvem ventet på tungtvannet i Tyskland?

NRK, 22.05.2003

Svein Tindberg, Monna Tandberg og Sverre Anker Ousdal i Copenhagen. Foto: Tom Hansen

Atomfysikeren Werner Heisenberg. Du møter ham nå tre søndager på rad i P2, når Radioteatret sender suksessforestillingen "Copenhagen" av Michael Frayn. Stykket gjorde sterkt inntrykk og gikk for fulle hus da det ble satt opp i Oslo i fjor. I disse dager gjester oppsetningen Festspillene i Bergen.

Bohr og Heisenberg

Du kan få den med deg ganske enkelt ved å skru på P2. Sverre Anker Ousdal, Monna Tandberg og Svein Tindberg har vært i hørespillstudio 24 sammen med regissøren Kjetil Bang-Hansen. "Copenhagen" handler om det gåtefulle møtet i København i 1941, da Heisenberg oppsøkte sin læremester Niels Bohr – og dermed satte begges liv i fare. Hva var det Werner Heisenberg egentlig ville?

Hjelp eller advarsel?

Dansken Niels Bohr er en av verdens mest berømte fysikere. Han fikk Nobelprisen i 1922 og samlet dyktige unge vitenskapsmenn fra hele verden på sitt institutt i København. Tyskeren Werner Heisenberg var en av dem. De utarbeidet de vitenskapelige teorier som skulle til for å utvikle kjernevåpen. Kom Heisenberg til Bohr i 1941 for å få hjelp i sitt arbeid med en tysk atombombe? Kom han for å advare? Kom han for å få til en avtale om at ingen av dem skulle bidra til utviklingen av et masseødeleggelsesvåpen? Ingen vet. I "Copenhagen" møtes Bohr, hans hustru Margrethe og Heisenberg igjen etter døden i et forsøk på å avklare hva som egentlig skjedde. I disse møtene oppstår en rekke gripende etiske og menneskelige dilemmaer og tankevekkende perspektiv på vår nære historie.

Bohr bærer ansvar

Det paradoksale er at Werner Heisenberg aldri utviklet atombomben, men Niels Bohr, som var jøde, flyktet fra Danmark i 1943 og ble rådgiver for de alliertes kjernevåpenprogram. Han bærer altså ansvar for bombene over Hiroshima og Nagasaki.

Moderne fysikk

"Copenhagen" er på mange måter uhyggelig aktuelt og gir mye mat til både følelser og tanker. Er du interessert i fysikk og de vitenskapelig perspektivene i forestillingen, anbefaler vi nettstedet nedenunder.

Vel møtt til tre intense søndager i København med tre store skuespillere. Premiere på P2 25 mai kl. 15.03

"Wenche Foss inntar Royal Albert Hall"

Wenche Foss inntar Royal Albert Hall

Wenche Foss debuterer torsdag kveld i Royal Albert Hall i London som mor Åse i Peer Gynt-konsert. Teksten skal framføres på norsk, Göteborg-symfonikerne skal spille og konserten skal overføres av BBC.


Øystein Heggen, London, Kulturnytt, NRK P2, 9. august 2001

Edvard Griegs musikk står i sentrum og store deler av forestillingen skal foregå på norsk i kveld foran fire tusen tilskuere i en utsolgt Royal Albert Hall.

83 år gamle Wenche Foss skal denne gangen resitere sin rolle som mor Åse til musikk, for det er et symfonisk drama, denne krevende og komplette konsertversjonen av Peer Gynt til Edvard Griegs musikk.

Stort løft

Til et slikt løft kreves både skuespillere, operasangere, koret BBC Singers og selvfølgelig Göteborg-symfonikerne med sin kjente sjefdirigent Neeme Järvi.

Göteborg-symfonikerne samarbeidet med Wenche Foss også i 1986, da de ga ut en plate med den komplette Grieg-musikken til Peer Gynt, der Toralv Maurstad spilte Peer.

Sverre Anker Ousdal

Wenche Foss som mor Åse får følge av flere norske krefter. Sverre Anker Ousdal skal resitere knappestøperen og bøygen, i tillegg skal han være fortelleren. Ousdal har heller aldri opptrådt i Royal Albert Hall tidligere.

Det er den danske operasangeren Bo Skovhus som skal synge Peer, Barbara Bonney er Solveig, og norske Inger Kosmo er Anitra.

Overføres direkte

Dette er en av de kjente Proms-konsertene som blir overført direkte på BBC-radio, og på NRKs radiokanal Alltid Klassisk torsdag kveld. Et fjernsynsopptak av konserten er solgt til flere kringkastingsstasjoner verden over og blir sendt senere også på NRK2.

Etter forestillingen i Royal Albert Hall drar Wenche Foss og Sverre Anker Ousdal videre til Salzburg-festivalen. Også der for å fremføre konsertversjonen av Peer Gynt på søndag.

Og konserten overføres direkte i kveld på NRKs radiokanal Alltid Klassisk kl. 20.30

Thursday, May 14, 2009

Friday, May 1, 2009

"Ousdal vil på scenen igjen"

Ousdal vil på scenen igjen

- Jeg tenker at jeg skal klare det. Men skummelt er det, sier Sverre Anker Ousdal (64). Etter halvannet års kreftsykdom er skuespilleren tilbake på Nationaltheatret.


For et halvt år siden våknet Sverre Anker Ousdal (64) opp etter en langvarig operasjon; han hadde fått ny lever. En vellykket operasjon. Men med en helt uventet skade. Foto: Tor G. Stenersen

Kaja Korsvold, Aftenposten.no, 01.05.09

–Jeg er sterkt svaksynt. Jeg ser at fotografen legger seg ned, men kan ikke se om han har skjeggstubber.

Skuespilleren som gjennom en årrekke har vært en av Norges mest brukte, sitter på takterrassen på Frogner. Han ler litt av Aftenpostens fotograf, som ligger på gulvet i håp om å få et godt portrett fra uvant vinkel. Terrassen er en perle, med utsikt til syv kirkesogn. Ousdals problem er at han kan ikke se alle kirkespirene mer. 64-åringen er blitt svaksynt. For et halvt år siden våknet han opp etter den langvarige operasjonen; han hadde fått ny lever. En vellykket operasjon. Men med en helt uventet skade.

–Det var veldig mørkt. De sa det er naturlig at du ikke ser så godt. Det gikk noen timer, og jeg så fremdeles ikke noe. Da ble jeg undersøkt, og legen sa at han så en skade på synsnerven. Det skjedde noe som aldri har skjedd før her i landet. Man regner med at det skjer i bare én av 250000 tilfeller. Under den langvarige operasjonen hadde synsnerven som ligger bak øyet, fått for lite surstoff. På Rikshospitalet hadde de aldri opplevd det før.

Nytt handicap.

Vel halvannet år er gått siden Ousdal måtte kaste inn håndkleet. Mens det ennå gjensto flere forestillinger av suksessforestillingen Hjemkomsten på Nationaltheatret, måtte teatret avlyse. Ousdals kreftsykdom måtte behandles. I dag har han ingen symptomer på kreft. Men altså et nytt handicap.

–Etter bare noen dager, da det var klart at jeg hadde fått tilbake noe av synet, sa nevrologen: Du skal være så glad for det lille synet du har. Du vil kunne gå på gaten og du kan komme til å spille igjen.

–Tenkte du selv at karrièren var forbi – at du aldri kom til å stå på en scene igjen?

–Nei, etter hvert som dagene gikk, syntes jeg selv at jeg så bedre og bedre. Jeg tenkte; gudskjelov at jeg ikke er bussjåfør. På teatret prøver vi på et arrangement i seks uker. Du vet hvor du skal sette deg, hvor du skal stå. Jeg tenkte at jeg er heldig som har dette yrket. Det eneste jeg må passe meg for, er orkestergraven, jeg er litt redd for å falle ned.

Sterkt sollys flommer ned over takene på Frogner. Ousdal drikker kaffe og snakker nøkternt. Samboeren Kjersti Holmen, som har laget kaffen og servert oss muffins, har vært en stor støtte, forteller han. De har stått last og brast sammen.

–Jeg er motstander av «stå frem»-intervjuer. Men det er viktig å fortelle om situasjonen før jeg skal på scenen igjen, sier han.

22. mai er han tilbake i rollen som faren Max i Harold Pinters Hjemkomsten. «Sverre Anker Ousdal har aldri vært styggere og mer innful på en scene. Hans ustelte Max i helsetrøye, tøfler og strikkelue troner som en konge i lenestolen» skrev Aftenpostens anmelder i april for to år siden, da Hjemkomsten hadde première. Ousdal kan ikke få fullrost teatret nok for at de har beholdt dekorasjonen til Hjemkomsten, som gikk for fulle hus da han ble syk.

–Det er fantastisk for meg at jeg kan gå inn i et stykke jeg har spilt før. Både teksten og arrangementet sitter. Jeg spiller en gammel far med stokk som sitter i en lenestol og skjeller ut sønnene.

–Hva er mest skummelt med å stå på scenen igjen?

–Overgangen mellom sterkt scenelys og total blackout når vi skal ut og inn blir verst. Men da er det tross alt mange på scenen som kan hjelpe meg. Som jeg ser det nå, skal jeg klare det. Men skummelt er det. Vi får se hvordan det går. Hvis det går bra, kan jeg være med i andre stykker.

–Du har vel hatt stunder der du har vært langt nede?

–Jo, selvfølgelig. Men så tenker jeg på hvor mye jeg vet om rommet og geografien på en scene. Jeg må prøve det å være skuespiller igjen. I min alder blir det ikke roller der jeg løper ut og inn av scenen allikevel. Jeg tror jeg skal klare det, men er veldig spent.

Sønnen Mads støtter.

Sverre Anker Ousdal har fått følge av et av sine tre barn på scenen. Mads Ousdal, etter hvert nesten like fetert som faren, er også med i Hjemkomsten, nettopp som en av farens sønner.

–Mads har vært til stor hjelp. Det er veldig bra at vi er i samme stykke. Han har lest inn hele teksten på et opptak, både mine replikker og motreplikker, som jeg kan jobbe med. Det blir fint å ha Mads der på scenen, en ekstra dimensjon. Samtidig er jeg jo så fæl i rollen. Jeg skjeller ham ut på annenhver side i manus.

Ousdal vil gjerne legge inn et ord for Harold Pinters stykke. Han synes nobelprisvinneren har en nesten uhyggelig aktualitet.

–Folk forlater teatret med en uhyggestemning etter å ha sett stykket. Finanskrisen har skapt noe av den samme stemningen i hele verden. Jeg syns det er fint at vi kan spille et stykke der dette er et kunstnerisk uttrykk.

–Tror du at du kommer til å være med i oppsetninger etter dette?

–Ja. Da må jeg være med i stykker der synshemmingen ikke har betydning. Hvis ikke jeg føler det blir veldig nifst å være på scenen. Men jeg tror ikke det. Jeg hadde et uhell for et par uker siden, tok feil av dodøren og døren til baktrappen om natten i halvsøvne. Jeg tråkket ut og datt helt ned til bunnen, brakk håndleddet og havnet på Ullevål. Nå trener jeg meg opp ved å gå tur. Gipsen skal av før forestillingen. Man kan ikke gi opp.

–Ville det være fælt å gi seg som skuespiller?

–Nei. Jeg hadde ikke tenkt på å gi meg før dette skjedde. Men jeg er tross alt fornøyd med karrièren. Jeg har fått gjort så mye, jeg har filmet i mange land. Spilt store roller på teatret. Men skulle jeg få roller som den i Hjemkomsten, som ikke krever stor fysisk aktivitet, så er det jo fristende.

Glad i å snekre.

Skuespilleren har fulgt oss ned trappen fra takterrassen. Han viser oss rundt i loftsleiligheten. Har ingen problemer her hjemme i sin egen geografi. Han kan gå i butikken, han kan ta bussen. Men lese, se på TV og kjøre bil kan han ikke.

–Det bordet snekret jeg selv. Det siste jeg gjorde, sier han og peker på det smekre spisebordet.

–Hobbyen min er finsnekring. Jeg har etter hvert fått meg et fint verksted i huset mitt på Lista. Nå blir det vel ikke snekring. Men har planer om å mure litt, sier Ousdal. Røttene hans ligger i de traktene der han har kjøpt sommerhus. Der har han en far som er over 90 og som er fin å snakke med.

–Har legene på Rikshospitalet beklaget det som skjedde?

–Ja, de synes det er forferdelig. De har aldri opplevd dette før. Ingen kan lastes. I dag vet jeg bare at jeg ikke ser så godt som jeg gjorde. Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle opereres, var jeg på Sørlandet. Jeg kjørte inn til sykehuset og parkerte. Den bilen måtte noen andre hente.

–Har du vært heldig eller uheldig?

–Jeg har vært kjempeheldig. Med ny lever fikk jeg en ny sjanse. Jeg skal stå på scenen igjen, teatret legger alt til rette. Og jeg skal til og med spille i det stykket jeg liker aller best, nemlig Hjemkomsten, sier Sverre Anker Ousdal.

Monday, March 30, 2009

"Sverre Anker Ousdal"

Sverre Anker Ousdal

Forfatter: Svend Erik Løken Larsen, Store Norske Leksikon



Sverre Anker Ousdal i Martin Asphaugs film Andreaskorset (2004). Dinamo Story AS

Sverre Anker Ousdal, født 18. juli 1944, fødested Flekkefjord, norsk skuespiller. Debuterte 1965 som Finch i musikalen Tips om å nå til topps på Den Nationale Scene; ansatt her i to sesonger, ved Oslo Nye Teater 1967–70, fra 1970 ved Nationaltheatret, hvor han først markerte seg som komiker. I realistiske oppgaver er han sikker både som miljø- og menneskeskildrer, bl.a. som Mackie i Tolvskillingsoperaen, Macbeth og Richard 2 hos Shakespeare, hovedrollen i Er det ikke mitt liv, kanskje? av Brian Clark, Molina i Edderkoppkvinnens kyss av Manuel Puig, Orgon i Molières Tartuffe, James Tyrone i O'Neills Lang dags ferd mot natt, Helge i Festen av Thomas Vinterberg og tittelrollen i Speer av David Egan ved siden av en rekke roller i Ibsen-dramaer, bl.a. pastor Manders i Gengangere og tittelrollene i Brand og Bygmester Solness; også Rittmesteren i Strindbergs Faderen og Kapteinen i Dødsdansen. I musikkteateret har han bl.a. spilt grev Danilo i Lehars Den glade enke og kaptein von Trapp i The Sound of Music av Rodgers og Hammerstein.

Ousdal har med årene utviklet seg til en av landets mest rutinerte film- og fjernsynsskuespillere, og er ikke minst kjent for samarbeidet med Øivind Blunck som Klabb og Babb og stemmen i TV-serien om «Postmann Pat». Filmdebut i Det største spillet (1965), blant hans mange senere filmer kan nevnes Karjolsteinen (1977), Ingenjör Andrées luftfärd (1982), Orions Belte (1985), Falsk som vatten (1985), Etter Rubicon (1987), Mio, min Mio (1987), Kristin Lavransdatter (1995) og den spanske La vida secreta de las palabras (2005).

I fjernsynsserier har han bl.a. gjort seg bemerket i Grenseland (1980, etter Sigurd Evensmos romaner), som Roald Amundsen i den britiske serien The Last Place on Earth (1985), i Kreditoren (1990, Amanda-prisen; regi Pål Løkkeberg) og i Blodsbånd (1998, Amanda-prisen).

Sverre Anker Ousdal: utdypning

Sverre Anker Ousdal: utdypning

Forfatter: Lillian Fjæren Johnsen, Store Norske Leksikon

Sverre Anker Ousdal, født 18. juli 1944, fødested Flekkefjord, Vest-Agder. Skuespiller.

Sverre Anker Ousdal er en av Norges mest karismatiske skuespillere. Han er en sikker menneskeskildrer og har gjort en rekke fremragende roller på scene og i norsk og internasjonal film.

Ousdal vokste opp i Flekkefjord og ble først kjent som gitarist i Teen Age Band. Uten det beste kjennskap til teater var overraskelsen stor da han søkte Statens teaterskole og kom inn som 17-åring. Etter teaterskolen 1961–65 var han elev på Den Nationale Scene i Bergen. Her debuterte han 1965 som Tackaberry i musikalen Tips om å nå til tops av Burrows og Weinstock, og han overtok senere hovedrollen som Finch.

1967–70 var Ousdal ansatt ved Oslo Nye Teater, og 1970 kom han til Nationaltheatret. Her markerte han seg først som komiker, bl.a. med tittelrollen i Molières Scapins skøyerstreker, Henrik Meisel i Den spanske flue av Arnold og Bach, Moncrieff i Oscar Wildes Hvem er Ernest? og som Henrik i Mascarade av Holberg. I senere år huskes han særlig som Orgon i Tartuffe av Molière.

Ousdal har også gjort seg sterkt bemerket med store roller i musikkteater som Macheath i Tolvskillingsoperaen av Brecht, Grev Danilo i Den glade enke og von Trapp i The Sound of Music i samspill med Sissel Kyrkjebø.

Ousdal har fått vist sin store allsidighet med fine klassikerprestasjoner hos Shakespeare, bl.a. i tittelrollene i Macbeth og Richard III. Blant hans mange Ibsen-roller er Dr. Rank i Et dukkehjem, Gregers Werle i Vildanden, Skule Jarl i Kongsemnerne, tittelrollen i Bygmester Solness, Pastor Manders i Gjengangere, en rolle han senere har spilt på Det Kongelige Teater i København med Ghita Nørby som Fru Alving. Som Brand fikk han publikum til å lytte intenst gjennom sin sterke innlevelse og intuisjon.

Ousdal har gjort stor suksess med sine Strindberg-tolkninger. Han mottok Amanda-prisen for Fjernsynsteatrets oppsetning av Kreditorene (1990) og gjorde et sterkt inntrykk som Edgar i Dødsdansen (1995). 1996 mottok han Kritikerprisen for prestasjonen som den energiske og hardt pressede Rittmesteren i Faderen.

I moderne realistisk dramatikk har han gjort et sterkt inntrykk som den lamme pasienten i Brian Clarks Er det ikke mitt liv, kanskje? og den feminine og modige Molina i fengselsdramaet Edderkoppkvinnens kyss av Manuel Puig. 1994 gjestet han Trøndelag Teater som John i Oleanna av David Mamet. I et finstemt spill med Kjersti Elvik holdt han publikum i spenning gjennom hele forestillingen – hvem var offer og hvem overgriper? I Lang dags ferd mot natt av Eugene O'Neill på Nationaltheatret (2000) var han den komplekse James Tyrone i et sterkt samspill med sin sønn Mads Ousdal som sønnen Edmund Tyrone. I Thalia Teaters oppsetning av Michael Frayns Copenhagen spilte Ousdal den vennligsinnede Niels Bohr og fikk fint frem atomfysikerens følelsesmessige splittelser og det spente forholdet mellom lærer og elev.

Ousdal filmdebuterte 1967 som Arne Nord i Det største spillet. Sitt internasjonale gjennombrudd fikk han i rollen som Knut Fraenkel i Jan Troells Ingenjör Andrées luftfärd sammen med bl.a. Max von Sydow. Blant hans mange andre filmsuksesser er Orions belte, Falsk som vatten, Etter Rubicon, Over grensen, Kristin Lavransdatter og Insomnia. I norske fjernsynsserier har Ousdal gjort seg sterkt bemerket med hovedrollen i Grenseland, og han fikk Amandaprisen og Gullruten for rollen i Blodsbånd. I den britiske serien om Amundsen og Scotts kappløp mot Sydpolen, The Last Place on Earth, spilte han Amundsen. Av andre utenlandske fjernsynsproduksjoner kan nevnes Scoop, Shadow on the Sun og Familien.

Sverre Anker Ousdal er et kjent og kjært navn også for den yngre garde, ikke minst gjennom den populære fjernsynsserien om Klabb og Babb, som stemmen til Postmann Pat og i filmene Fomlesen i kattepine som Dobermann og som Kasper i Folk og røvere i Kardemomme by.

Ousdal er hedret med Hafslund Nycomeds skuespillerpris, Amandaprisen 1990 og 1998, Teaterkritikerprisen, Per Aabels ærespris og Gullruten. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997.

Kilder og litteratur

*J. Ørjasæter: Fjernsynsteatret. Til glede og forargelse, 1994
*N. J. Ringdal: Nationaltheatrets historie 1899–1999, 2000
*HEH 1994
*Nationaltheatrets arkiv
*Den Nationale Scenes arkiv
*diverse avisartikler

Portretter m.m.

*Avistegninger av bl.a. Gösta Hammarlund og Finn Graff
*Fotografisk portrett (som Lavrans i filmen Kristin Lavransdatter) av Morten Krogvold, ca. 1995