"Nå skal de snakke ut om alt"

Nå skal de snakke ut om alt

Privat et harmonisk samboerpar. På scenen blir det ekteskapsdrama for Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal. Etter 17 år våger ekteparet Gielles og Lisa endelig å ta den store samtalen.

by Thorleif Andreassen, oslopuls.no, 31 August 2006

Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal spiller Lisa og Gielles som etter 17 års ekteskap endelig tar den vanskelige samtalen for å holde liv i forholdet.Foto: Tor G. Stenersen

- Jeg håper det almengyldige stykket om samliv kan leve i publikum. Flott om de ønsker å snakke ordentlig sammen når de kommer hjem. Spørre seg hvordan har vi det i forhold til problemene som avdekkes i ekteskapet på scenen, sier Sverre Anker Ousdal. - Følelser er vanskelig. Man må våge veldig mye for å ha en samtale med partneren om hvordan forholdet fungerer. Ja, ha dyp tillit til at den andre holder deg ut. Også med grunnene vi har i oss, mener Kjersti Holmen.

30. september er det norgespremière på Eric-Emmanuel Schmitts moderne samlivsdrama ". . .Til døden skiller oss ad" på Nationaltheatrets hovedscene. På scenen er det bare ett rom, liten dekorasjon, to skuespillere. Her er det samtalen som skal berøre og engasjere. Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal spiller henholdsvis Lisa og Gielles, ektefellene som sliter med å holde samlivet levende.

Hemmeligheter.

Gielles har mistet hukommelsen. Ulykken forårsaker at ekteparet endelig våger å ta den vanskelige samtalen, som tidvis har form av en duell, tidvis en kjærlighetserklæring. Her er store og små hemmeligheter som ingen av ektefellene snakker om. Men de avdekkes etter hvert. Lag for lag. Hva partneren egentlig vet om den andres hemmeligheter, er et drivende sentralt spørsmål. - Det åpnes så mange dører til nye rom underveis, forteller Holmen.

- Det gløder i gamle glør, sier regissør Kjetil Bang-Hansen. - Dette er et underfundig og morsomt stykke som tilføres nye fasetter og utvikler seg mer og mer. Publikum blir trukket inn i spillet som preges av mystikk, lidenskap, tragedie og komikk.

Bak ordene.

Hukommelsessvekkede Gielles kjenner hverken igjen leiligheten eller det lykkelige samlivet som kona Lisa beskriver. Var han egentlig slik hun beskriver ham? Kan han bli slik? Hvor mye av det Lisa forteller er sant? Det føles som at det ligger mer bak ordene hennes. Men hva?

- Stykket utvikler seg ikke etter en linje, men av mange "kinesiske esker" som åpnes etter hvert. Hemmelighetene ingen av dem snakker om, men som fremkommer underveis, driver stykket, sier Ousdal.

- Kampen mellom det maskuline og feminine er essensen i stykket. Skulle nesten tro det var en kvinne som har skrevet dette. Lisa er så gjenkjennelig i sin kvinnelige natur. Schmitt gir et mangefasettert portrett av en kvinne i et veldig godt manus, synes Holmen.

Private oppgjør.

- Er dere selv flinke til å ta den problematiske samtalen i deres private forhold?

- Joooa. Men kunne vært flinkere. Det krever mot å ta opp slikt, opplever Sverre Anker Ousdal. - Ja, det krever mot å vise vrangsiden av seg selv, istemmer Kjersti Holmen. Samboeren hennes nikker. - Som skuespiller kan man i teateret gå inn i de dypeste følelser. Men hjemme etter jobb kan man være en kranglete amatør, smiler Ousdal. Holmen tror generelt kvinner er flinkere, eller har større behov enn menn, for å trykke på hvordan-har-vi-det-nå-knappen.

- Hvordan oppleves det for dere som par å spille sammen i et så følsomt stykke?

- Det opplever vi hverken som spesielt eller vanskelig. På scenen er vi Lisa og Gielles, svarer Holmen. - I vårt yrke er vi vant til å spille sammen med de forskjelligste mennesker. Hei, jeg heter Sverre. Vi skal ha en kjærlighetsscene sammen.

På veien.

De to har spilt mot hverandre flere ganger tidligere, blant annet i "Dødsdansen" av Strindberg, i TV-serien "Blodsbånd" og sist i "Brand" i 1998.

Oppsetningen ". . .Til døden skiller oss ad" er en samproduksjon mellom Nationaltheatret og Riksteatret. Stykket skal ut på veien med Riksteatret fra 1. oktober. - Det gleder vi oss til. Men vi bør nok ha hvert vårt hotellrom, sier Ousdal. - Ikke dumt, nikker Holmen.