"Nerver før ny debut"

Nerver før ny debut

Kaja Korsvold, Aftenposten papirutgave, 15. mars 1990

- Ingen kommentar, sa Sverre Anker Ousdal som stålkald styreformann i "Aksjemordet" på TV i denne uken. Samme kommentar fikk Aftenposten da vi ba om et miniintervju før kveldens premiére på Amfiscenen, "Edderkoppkvinnens kyss". Denne gangen er vi imidlertid villige til å tilgi.

Det er hele tre år siden Ousdal sist sto på Nationaltheatrets scene. Ikke rart man har nerver når man på en måte debuterer på nytt. Det går rykter om at Per Jansen og Sverre Anker Ousdal, kveldens to hovedrolleinnehavere, har jobbet intenst foran denne premiéren.

Grev Danilo var han, Sverre Anker Ousdal, sist han sto på vår nasjonalscene. Bortsett fra den rollen, og rollen som von Trapp i "Sound of Music", har han i en årrekke bare vært å se på film og TV. "Ingen rolleliste uten Ousdal" har mottoet vært i Norsk Film. Svenskene har også vært ofte ute efter "den høye lyse". Og han er en av få norske skuespillere som har opplevd å få både film- og TVroller i beinharde markeder i såvel England som USA.

Bortsett fra Danilo altså, så må vi helt tilbake til begynnelsen av 80tallet for å finne Sverre Anker Ousdal i en seriøs rolle på Nationaltheatret.

Det er ingen lett oppgave han har fått til sitt "comeback". Den homofile kvinnemannen Molina, med dameundertøy og nettingstrømper, er svært langt fra den barske Ousdal i "Orions Belte" og "Etter . . . Rubicon", for ikke å snakke om Roald Amundsen i "Kappløpet over Sydpolen".

45 år er han blitt, skuespilleren fra Flekkefjord.

Selv om han faktisk aldri ble spesielt god i engelsk, er han den mest brukte norske skuespilleren i utenlandsk film og TV. Nå ser det imidlertid ut som om han skal få prøve sine kunster på scenen igjen. Stein Winge har fått tilbake ett av sine trumfkort. Han trenger det i disse tøffe tider.