"Stor ståhei for Fomlesen"

Stor ståhei for Fomlesen

Trygve Aas Olsen, Dagbladet papirutgave, 14. desember 1999

- Vi må ha 140 000 besøkende på denne filmen, men jeg tror vi får minimum 300 000, sa filmprodusent Aage Aaberge i et tappert forsøk på å leke storkar fra Hollywood i går. Anledningen var lanseringen av filmen om Fritjof Fomlesen, men det blir liksom ikke helt Hollywood når stedet er Munkedamsveien i Oslo og hypen er finansiert av statlige filmbevilgninger.

Heiagjeng For hadde det vært på Sunset Boulevard, hadde neppe filmens femme fatale, og landets sjefblondine, Mia Gundersen, fått gå så påfallende uantastet som hun gjorde i går.

Da hadde heller ikke produsenten måtte leie inn heiagjeng til hovedrolleinnehaverne fra en av byens barnehager.

Men skitt au. Aaberge, utkledd i mafiamørk dress og solbriller midt i mørkeste desember, virket nesten skråsikker på at «Fomlesen i kattepine» blir en suksess når den kommer på over førti kinoer andre juledag.

Det skal i alle fall ikke mangle på markedsføring, han har 2,5 millioner kroner til det formålet - og alle med reklame-TV vil snart få se hva han mener.

Filmen har Lars Vik i hovedrollen som den stumfilminspirerte privatdetektiven. Sverre Anker Ousdal er hovedskurken, tyrannen Rex Dobbermann, som med hjelp av Britt Bull (Mia Gundersen) og Sam Bernhard (Jonas Rønning) forsøker å ta livet av alle kattene i byen. De tre skurkene er selv kraftig angrepet av hundegalskap.

Allergisk

Den djevelske planen skyldes Dobbermanns ønske om å selge flere syntetiske kosedyr, men hans datter Tess (Henriette Steenstrup) er skapkatteelsker, og allierer seg med Fomlesen for å redde de stakkars dyra.

På gårsdagens pressekonferanse kom det fram at Steenstrup i det sivile liv er katteallergiker, et faktum hun skjulte for filmkollegene av frykt for å miste rollen.

«Mer lekent»

Ousdal avviste at han hadde gått i kennel for forberede seg til å spille Dobbermann, og Mia Gundersen beroliget pressen ved å opplyse at han var svært lite aktiv da hun hadde løpetid.

Men blir det morsomt på kino?

- Dette er noe helt annet, mer lekent, enn en vanlig norsk film der man sitter og forsøker å se naturlig ut og ellers ikke gjør så mye, sa Ousdal.